Sier at titusener av barn må jobbe med å lage palmeolje

Ima var best i klassen i matte da hun fikk gå på skolen i Indonesia. Hun drømte om å bli lege. Men så måtte hun slutte på skolen. Faren mente hun måtte hjelpe familien med å nå kvotene for å lage nok palmeolje. Hun er født på en plantasje hvor det blir laget. Nå må hun sitte på huk og samle palmefrø som ligger på bakken. Istedenfor å gå i fjerdeklasse.

Noen dager jobber hun i så mye som 12 timer. Hun bruker sandaler og hadde ikke hansker. Tornene på frukten rispet hendene hennes til hun blødde. Og skorpioner stakk henne på fingrene.

– Jeg drømmer om å en dag gå på skolen igjen, sier hun til AP. De har gransket hvor mange barn som må jobbe på plantasjene i Indonesia og Malaysia.

Journalister har reist i de to landene. De har intervjuet 130 personer. Alle jobber eller har jobbet på slike plantasjer. Mange av dem er barn. AP mener de kan vise at det skjer mye ulovlig i bransjen for palmeolje. De mener det er både menneskesmugling og slaveri. Samt voldtekt og andre former for seksuelle overgrep.

AP har også vist at det jobber flere titusener av barn på plantasjene. Men det er vanskelig å si hvor mange. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) mener rundt 1,5 millioner barn kan jobbe i landbruket i Indonesia. Det er et av landene i verden som lager mest palmeolje. ILO er en del av verdens-organisasjonen FN.

Det er laget en rapport i Malaysia. Det er et naboland av Indonesia. De tror at rundt 33.000 barn jobber med palmeolje der. Halvparten er mellom 5 og 11 år. Men det kan være flere. De har ingen oversikt over udokumenterte barn fra naboland som jobber på plantasjene. Begge land sier de mangler en oversikt. Men at de tar problemet på alvor.

AP skriver at mange foreldre er uten noe reellt valg. De må ta med barna for å jobbe på plantasjen. Og der blir barna ofte utsatt for giftige stoffer og andre farlige situasjoner.

Noen får aldri gå på skole. De lærer heller aldri å lese og skrive. Andre er smuglet over grensene. Det gjør de sårbare for overgrep.

– I hundre år har familier vært fanget i en ond sirkel av fattigdom. De kjenner ikke til noe annet enn arbeid på palmeolje-plantasjene, sier Kartika Manurung. Hun har jobbet med flere rapporter om temaet.

Mange av produsentene er med i en global forening. Det er også banker og kjøpere av palmeolje. Mange av dem fra vestlige land. Foreningen har ansvar for å merke produkter med palmeolje som  bærekraftige og etisk produsert.

De har laget et system. Det er for å varsle om dårlige forhold. Men svært få av klagene om Indonesia og Malaysia handler om barnearbeid. Selv om det er registrert nesten 100 klager på ti år.

Norge har samme system til å merke produkter med palmeolje. Og i 2014 skrev flere store bedrifter under på at de skal følge systemet. De vil ha bærekraftig palmeolje. Dan Strechay er leder for foreningen. Han sier de har begynt å jobbe med UNICEF og andre organisasjoner. Målet er å spre mer kunnskap om hva som er barnearbeid.

Palmeolje er også knyttet til at mye av skogen i Sørøst-Asia blir borte. Indonesia økte sin produksjon mye fra 2000 til 2016. De økte fra å lage 7 millioner tonn til nesten 35 millioner tonn, ifølge Regnskogfondet. De sier det ble brukt 65 millioner tonn palmeolje i hele verden i 2018.

Det blir mye brukt av store selskaper i industrien. Både Nestle, Unilever og Kellog's bruker mye av det.  Det blir brukt i produkter som KitKat-sjokolade, Oreo-kjeks og frokostblandinger. Nestle sier til AP at de jobber for å unngå å bruke palmeolje som blir laget av barn.