Verden

De fortsetter kampen for demokrati

Folk trosser kuler og tåregass i Myanmar. De fortsetter å demonstrere mot militæret. Det har trolig overrasket generalene, mener ekspert.

Folk bygger barrikader i gatene for å beskytte seg mot militæret. De fortsetter å demonstrere mot kuppet 1. februar. Da tok militæret over makten i Myanmar. Soldatene svarer stadig kraftigere på protestene. Hittil er minst 50 personer drept, ifølge nyhetsbyrået NTB. Mange av ofrene var unge.

I november i fjor var det valg. Partiet NLD fikk klart flertall. Militæret følte at makten deres var truet. Derfor tok de over styringen, sier Kristian Stokke. Han er professor ved Universitetet i Oslo og ekspert på Myanmar.

– Militæret følte at deres politiske situasjon var truet etter valget. Jeg tror de skjønte at de ikke hadde sjanse til å komme i posisjon til å regjere igjen. De fryktet nok at regjeringen skulle bruke sin makt til å endre loven, sier Stokke til Klar Tale.

Ifølge grunnloven har militæret hver fjerde plass i nasjonal-forsamlingen. De har rett til å stoppe endringer i grunnloven. Det gjør det vanskelig å få til mer demokrati i landet.

Militæret hevder det skjedd juks under valget. De pågrep derfor Myanmars valgte leder Aung San Suu Kyi og landets president. Begge er i husarrest.

Militæret er stort i Myanmar. Ifølge Stokke har landet mellom 300.000 og 500.000 soldater. Mange er i familie med med noen i militæret. I tillegg har mange flere tilknytning til dem.

– Likevel viser valget at de har mye mindre støtte i folket enn de selv trodde. De ser seg som nasjonens far. Og de syntes vel at de fortjente litt mer anerkjennelse for det, sier Stokke.

Han tror militæret ble overrasket over de kraftige reaksjonene på kuppet.

– Jeg tror at de forventet at situasjonen skulle roe seg etter hvert. Hvis de fikk ledelsen for NLD under kontroll, sier Stokke.

Men to ting ødela planen, sier eksperten: Det ene var at folk nektet å gå på jobb. Først leger og sykepleiere. Så lærere, folk som jobber i bank og i det offentlige. Det gjorde at viktige deler av samfunnet stoppet opp, ifølge Stokke.

Det andre som ødela, var demonstrasjonene i gatene.

– En ny generasjon av unge aktivister kom ut i store mengder. Det forstyrret forsøket på å skape en slags normal situasjon.

Militæret har svar kraftigere og kraftigere på protestene.

– De har mer og mer vist at dette ikke er et midlertidig styre. Men en militær-junta, sier Stokke.

– Kan det bli ordentlig demokrati i Myanmar? 

– Jeg tror at det vil bli demokrati i Myanmar. Men jeg tror militæret kan kontrollere folket og landet lenge. På samme måte som de gjorde før. Men motstanden har vært så stor. Det er vanskelig å se for seg at et militær-diktatur kan vare lenge. Jeg tror landet trolig vil få tilbake et halv-demokrati under Aung San Suu Kyi, sier han.

Myanmar er et land med mange minoriteter. Noen grupper føler at de som kjemper for demokrati, ikke bryr seg om minoritetenes kamp, sier eksperten.

– Men i det siste har vi sett at de to sakene har kommet sammen, sier han.

Mer fra Verden

Siste utgave

På forsiden nå