Flukten med sønnen endte her

Gutten druknet i et skipsvrak. Ikke på grunn av sjø og vind. Men av politikk og frykt. Det er teksten på graven til en gutt. Det som skjedde med ham, skal opp i retten i Hellas.

Gravplassen ligger idyllisk til. Den er på en liten bakketopp ved en liten landsby. Rundt den er furutrær. Det er usikt til det blå Egeerhavet. En teddybjørn lener seg mot gravsteinen. Under bakken hviler en gutt. Han døde på sin første båttur. Det skjedde før han fylte seks år. Det er også et bilde ved graven. Det viser et afghansk gutteansikt. Med rufsete hår og et smil om munnen.

Teksten på graven viser hva familien mener har skyld i at gutten døde. De mener Europas mislykkede flyktningpolitikk er årsaken.

Guttens far  må møte i retten. Han er tiltalt for å ha satt sønnens liv i fare. Faren er 25 år gammel. Han tok gutten med fra Tyrkia. De reiste over sjøen til Hellas og øya Samos.

Faren risikerer ti år i fengsel. Det er trolig første gang et land i Europa tar en far til retten, når han selv har overlevd. Han mistet et barn i jakten på et bedre liv i Europa.

Faren husker fortsatt det som skjedde. Det var en natt i november. Han forsøkte å ta seg til Samos. Det er en vakker øy. Den er kjent for turisme og å lage vin. Nå er den hjem for en stor flyktningleir.

– Uten ham vet jeg ikke hvordan jeg skal leve. Han var det eneste jeg hadde. Alle mine håp var med ham, sier faren. Han er intervjuet av nyhetsbyrået AP.

Faren vil ikke si navnet til seg selv og sønnen.  Han sier han sliter med tanker om selvmord etter at sønnen døde.

Det er uklart hvorfor greske myndigheter tar saken hans i retten. Mange andre skjebner er like. Aktivister tror det henger sammen med at Hellas vil ha strengere regler for migranter. Andre tror de vil legge skylden på noen andre. Den greske kystvakta klarte ikke å redde guttens liv.

Notis Mitarachi  er migrasjons-minister. Han sier at teoriene om rettssaken er feil. Han sier at om noen dør, så må det etterforskes om noen har brutt loven. Enten med vilje eller ubevisst.

Han påpeker at asylsøkere ikke er i livsfare når de er i Tyrkia. Det er et land som Den europeiske union  (EU) regner som trygt.

– De som velger å sette seg i båter som ikke er sjødyktige. Båter som føres av uerfarne folk. De setter helt klart menneskeliv i fare, sier Mitarachi.

Faren sier at han ikke hadde noe valg. De hadde fått nei til asyl i Tyrkia to ganger. Han fryktet å bli sendt tilbake til Afghanistan. Mannen flyktet derfra da han var ni år gammel.

Han sier at han ville at sønnen skulle få gå på skole. Slik at han kunne lære seg å lese og skrive. Gutten drømte om å bli politimann.

– Jeg kom ikke hit for moro skyld. Jeg var tvunget til det. Jeg valgte å dra for min sønns framtid, for min framtid. Så vi kunne bo et sted der sønnen min kunne gå på skolen, sier faren.

Nyhetsbyrået AP har forsøkt å sjekke farens fortelling. De har blant annet snakket med en annen som var passasjer i båten.-

Faren sier han fikk nummeret til en menneske-smugler fra en nabo. Det skjedde etter å ha bodd flere år i Tyrkia. Reisen mot EU begynte i byen Izmir. 24 afghanere samlet seg i et lite hus før de skulle dra.

I huset var også Ebrahim Haidari og kona hans. Haidari sier at han husker gutten. Han var en smart, søt liten gutt. Gutten tullet med de andre passasjerene på flytende tyrkisk. Han sier at far og sønn hadde et nært forhold. Det var rørende.

Den lille gutten var ikke redd, sier Haidari. Han hadde aldri vært i båt før, og var spent.

Båten var aven  oppblåsbar type. Slike båter bruker mange menneske-smuglere i Tyrkia.  Den er billig og enkel. Men den blir ofte fylt av for mange folk. Som oftest må en passasjer ta seg av styringen. Det skjer fordi smuglerne ikke vil bli tatt.

Flytningene fikk på seg redningsvester. Så fikk de beskjed om å gå i båten. De skulle styre mot lysene de kunne se.

Båten nådde klippene ved Samos i Hellas. Da ble båten slått mot dem av bølgene. Båten ble ødelagt. Alle havnet i vannet. I kaoset som oppsto, mistet faren sønnen ut av armene.

Faren ble reddet av redningsvesten. Han sier at han forgjeves prøvde å finne sønnen i bølgene. Han ropte etter ham til lungene var fulle av saltvann. Han forsvant selv under overflaten.

En hånd grep tak i ham og dro ham opp på en stein. Han vet ikke hvem det var. Men han sier denne personen reddet livet hans. Det var kaos, mange som ropte etter sine kjære. Men det var umulig å finne sønnen.

På et tidspunkt sier både faren og Haidari at det kom en båt. Den rettet et skarpt lys mot dem, før den kjørte videre. Seinere kom en ny båt forbi, uten å stanse.

– Kanskje de ikke så oss. Eller så ville de ikke hjelpe, sier Haidari.

Kystvakta forteller en annen historie. Både om hvor fort gruppen fikk hjelp. Og om patruljebåtene oppdaget dem eller ikke. Det var kystvakta på Samos som først startet saken i retten mot den overlevende faren.

De pågrep ham. Så fortalte de politiet om at han hadde satt sin sønns liv i fare.

Kystvakta på Samos har ikke fått lov til å snakke om saken. En tjenestemann forteller likevel anonymt. Han sier at de ble varslet av en mann som snakket engelsk. Han fortalte hvor migrantene var etter ulykken.

Den mannen var norske Tommy Olsen. Han startet Aegean Boat Report. De overvåker og gir informasjon om migrantbåter som kommer til Hellas.

Olsen sier han blir kontaktet. Det skjer fordi folk er redde for å ta kontakt med greske myndigheter direkte. Han sier noen ringte ham og fortalte om migrantene. De sa at noen var savnet. Han kontaktet kystvakta.

To skip ble sendt ut. Det ene fant ingen. Det andre fant en gravid kvinne ved en klippe. Det tok 1,5 time å redde henne, sier tjenestemannen ved kystvakta. De fant også den fem år gamle gutten død.

Samtidig så de en gruppe migranter mange timers gange unna. I den gruppa var faren.

– Hvis vi finner et dødt barn, prøver vi å finne ut hvem han var med. Det er annerledes når du har slektninger som hjelper deg enn når du finner dem alene, sier tjenestemannen i kystvakta.

Han antyder at det at faren ikke var med sønnen da han ble funnet, er blant årsaken til at han er tiltalt.