Det er mandag 25. mai 2020. En mann blir lagt i bakken av politiet i Minneapolis i USA. En politimann presser kneet sitt mot halsen hans.
– Jeg får ikke puste! Det roper mannen 21 ganger før han blir stille.
Mer enn ni minutter går før politimannen fjerner kneet sitt. Det er for sent. Mannen er død.
Ett år er gått siden drapet på George Floyd. Mye har skjedd siden da.
21. april ble Derek Chauvin kjent skyldig for drapet. Det er uvanlig for en hvit politimann å bli dømt for å ha drept en svart person på jobb. Det er en stor og viktig hendelse, ifølge Deborah Lynn Kitchen-Døderlein. Hun er forsker på amerikansk historie, politikk og kultur ved Universitetet i Oslo (UiO).
Kitchen-Døderlein forteller at flere ting i rettssaken viser at en endring kan være i ferd med å skje.
– At andre politifolk vitnet mot politimann Derek Chauvin er nytt. Tidligere har politiet støttet hverandre uansett, sier hun.
Tre andre politifolk som var til stede da George Floyd ble drept, er også tiltalt. Alle mistet jobben. Dette er uvanlig i USA.
Samtidig ble minst ett menneske drept av amerikansk politi hver dag i løpet av rettssaken. Det skriver avisa New York Times. Sjelden blir politiet i USA tiltalt for å ha drept noen.
I hele verden har det vært store protester og demonstrasjoner. I juni demonstrerte flere tusen mennesker utenfor Stortinget i Oslo. De viste støtte til bevegelsen Black Lives Matter (BLM).
– Jeg tror vi ser et skifte av generasjoner. Unge folk protesterer mot rasisme. Også hvite. De er også mer skeptiske til politiet, sier Kitchen-Døderlein.
Det hvite hus har også vist støtte til BLM. Det er nytt at presidenten tydelig velger side i en slik sak når politiet er involvert.
Saken om George Floyd har fått enorm oppmerksomhet. Noe av årsaken til det er at hendelsen ble filmet. I ettertid har det kommet fram flere videoer som viser hvordan amerikansk politi behandler folk. Det har også ført til protester. Mange har mistet tillit til politiet. Flere politifolk har måttet slutte i jobben sin.
– I dag har alle en mobil de kan filme med. Det kan publiseres på sosiale medier samtidig som det skjer. Uten å måtte selge filmen til TV-stasjoner. Det har mye å si for saken, sier Kitchen-Døderlein.
Men det er også motstand på sosiale medier. Mange viser støtte til Chauvin. Noen mener han ikke skulle ha blitt dømt. Nå venter folk i spenning på straffen han vil få. Den skal komme 16. juni. Han kan få opptil 40 år i fengsel.