10. oktober skal folket i Irak velge ny nasjonal-forsamling. Politikerne sliter med å få tillit hos folket. Spesielt blant de unge.

Sajad er 23 år gammel. Han sitter på en kafé med vennene sine i Bagdad, som er hovedstaden i landet. Sajad bryr seg veldig lite om valget.

– Jeg ser politikernes plakater i gata, men jeg kjenner ikke navnene eller hva de står for, sier Sajad.

– Jeg tror egentlig alle har det samme programmet. Vi skal gjøre ditt, vi skal gjøre datt. Det er ingen som holder det de lover, sier han.

I 20 år har det vært krig og opprør i Irak. Mye av dette startet etter USA sendte militære styrker til landet i 2003. Målet for USA var å stoppe diktator Saddam Hussein, og det klarte de.

Amerikanerne lovet å bringe frihet og demokrati til folket. Men utviklingen i landet gikk heller i motsatt retning. Både når det gjelder politikk og økonomien.

Folket vet ikke hva de skal stemme. De fleste politikerne blir sett på som lite flinke og korrupte.

Mohammed er siviløkonom. Han jobber i en butikk som selger oliven og mandeloljer. Han tror ikke valget vil endre noe.

– Myndighetene gir meg ikke de mest grunnleggende tjenestene. Hvorfor skulle jeg da bry meg med å stemme, sier Mohammed.

– Og ingen veier i nabolaget mitt har fått ny asfalt siden 2003, sier han. Mohammed vil ikke oppgi sitt hele navn. Dette er vanlig for folket når de snakker om politikk. De føler seg utrygg når de snakker om meningene sine.

I Bagdad kjenner han til to av fem kandidater. Men han har ikke sjekket hvilke løfter de har gitt til velgerne sine.

– Politikken har stort sett vært det samme siden 2003. Det eneste som endrer seg, er ansiktene, sier Mohammed.

Politiske ledere utnytter sin posisjon til å gi gaver til folket. De fleste som stemmer er de som er blitt lovet jobb etter valget.

– De eneste som stemmer, er de som er blitt lovet jobb, eller de som stemmer på folk som står dem nær, sier han.

Sajad jobber i et medieproduksjons-selskap. Han har ingen planer om å stemme. Myndighetene frykter at resten av folket vil gjøre det samme som Sajad. Irak har 25 millioner personer som kan stemme ved valget.

Ved forrige valg stemte 44,5 prosent av folket. De frykter at det blir mindre folk som stemmer i år.

Partiene gjør alt de kan for å tiltrekke seg folks stemmer. De står på gater og torg for å nå folket. De holder valgmøter og får kjente personer til å møte opp for å tiltrekke oppmerksomhet. Det henger plakater over alt.

Irakere har problemer med å håndtere sin egen hverdag, som følge av økonomisk krise. En krise som har blitt verre av pandemien og lav pris på olje.

Valget skulle egentlig bli holdt 2022, men statsminister Mustafa al-Kadhemi ville ta det et år tidligere. Årsaken var en protest-bevegelse i 2019. Folket protesterte mot korrupsjon, lite offentlige tjenester og lite jobb til ungdommer. Statsministeren prøver å gjøre det godt igjen med å ta valget ett år tidligere.

En ny valglov gjør det mulig for folk å stemme på egne kandidater. Istedenfor å stemme på lister, kan du stemme på en enkelt person. Nasjonal-forsamlingen har 329 plasser. Av disse skal 25 prosent være kvinner.

Statsviter Marsin Alshamary mener det er vanskelig å si hvem som vinner valget.

– De fleste tror ikke valget vil endre noe, sier Alshamary.

– Mindre folk stemmer for hvert valg som skjer. For tre år siden var det veldig lite stemmer. Det blir mest sannsynlig enda mindre i år, sier han.

---

Kort om saken

• Om to uker skal Irak holde valg.
• Folket tror ikke valget vil endre noe som helst. Derfor stemmer svært få ved valget.
• Valget blir holdt ett år før tiden, som følge av press fra en protest-bevegelse.

---