Verden

Kan atomkraft redde klimaet?

Bør verden satse på atomkraft for å unngå dramatiske klimaendringer? Politikere, forskere og aktivister er veldig uenige.

Hvordan skal verden få nok energi samtidig som klimautslippene blir mye mindre?

Det er et av de viktigste spørsmålene på klimatoppmøtet i Glasgow, COP26.

Enkelte land og forskere mener at atomkraft kan redde klimaet. Andre frykter at det blir altfor dyrt. For avfallet fra atomkraftverkene må lagres i tusenvis av år.

Likevel mener noen at det er denne energiformen som er best for klimaet. Flere av dem er klimaforskere og eksperter på miljø.

De mener at utslippene fra atomkraftverk skader kloden veldig lite. De mener også at atomkraft er tryggere enn nesten alle andre energikilder.

Atomulykker kan skje, men svært sjeldent. Forurensning fra kull og andre fossile energikilder fører til død og sykdom hver eneste dag, sier de.

– Det vil være langt mer skremmende hvis vi utelater nye atomkraftverk, og enda mer skremmende hvis vi bestemmer oss for å stenge atomkraftverkene helt, sier Matt Bowen. Han er forsker ved Center for Global Energy Policy ved Columbia-universitetet.

Ledere fra nesten 200 land er samlet i på klimatoppmøtet i Glasgow i Skottland. Regjeringer i flere land jobber der for at atomkraft ikke skal være med i framtidens planer for energi.

Mens i Den europeiske union (EU) diskuterer landene om atomkraft bør kalles «grønn» energi. Om det skjer, vil EU trolig bruke milliarder av euro på atomkraft de neste årene. Det kan føre til at også flere land satser på det samme.

Grønn energi er energi som skader miljøet veldig lite.

Men hva med alt avfallet?

Atomkraftverk i hele verden lager tusenvis av tonn med svært radioaktivt avfall hvert år. I tillegg er det allerede mye avfall etter flere tiår med atomkraft. Det har gitt strøm til både hus og fabrikker.

Tyskland ønsker absolutt ikke å kalle atomkraft for «grønn energi». Frankrike, USA, Kina og Japan satser alle mer på atomkraft.

Frankrike er også best i verden på å håndtere avfall fra atomkraftverk. Et viktig anlegg ligger i en skog ved landsbyen Soulaines-Dhuys nordøst i landet. Dit kommer lastebiler med atomavfall. Der presses avfallet ned i rør av betong eller stål. Deretter blir de stablet i lagre som fylles med sand og enda mer betong.

90 prosent av Frankrikes radioaktive avfall er der. Anlegget skal kunne lagre avfallet i minst 300 år. Da skal radioaktiviteten være så liten som ellers i naturen.

Radioaktivt avfall kan være veldig farlig for mennesker. Stråling fra slikt avfall kan i verste fall drepe mennesker og dyr. Det kan ta flere titusener av år før radioaktiviteten er borte fra avfallet. Derfor jobber Frankrike med å lage lagre under åkre. Der, langt under jorden, kan avfallet ligge.

Nesten 500 meter under jordoverflaten graver arbeidere tunneler. De tar også prøver av leire og stein. Målet er å vise at dette er et trygt sted å lagre atomavfall. Flere land gjør noe lignende.

Men oppbevaringen koster mye. Det er en av grunnene til at mange er kritiske.

Likevel er det nå flere forskere som ønsker satsing på atomkraft. De mener at atomkraft har gjort at det er sluppet mye mindre klimagasser enn det ville gjort fra andre energikilder.

Men avfallet forsvinner ikke.

– Uansett hva som skjer i Glasgow, om vi velger å satse på atomkraft eller ikke, så må vi finne en løsning for håndteringen av avfallet som menneskene allerede har laget, sier Audrey Guillemenet. Hun er geolog og jobber for det underjordiske laboratoriet i Frankrike.

Siste utgave

På forsiden nå