Verden

Håp, frykt og avsky i Glasgow

Noen er imponert over hva som er avtalt på klimatoppmøtet i Glasgow. Andre er svært sinte.

Snart er det slutt på møtet COP26. Møtet er om klima på jorda, og hva som må gjøres for å redde det. Møtet har fulgt to spor til nå. Og det er stor forskjell på hvor fort det blir enighet om disse.

Etter at møtet åpnet sist uke kom det mange løfter. Land og ledere laget nye mål om hvor mye mindre CO₂ de skal forurense med. Storbritannia er vert for møtet, og kom med mange av ideene. De fikk støtte fra ledere i andre land som deltok på møtet.

På samme tid er det offisielle klima-forhandlinger. De har pågått siden 1995. De ble startet av verdens-organisasjonen FN. Det er færre som har kommet med nye løfter her.

Onsdag ble det for første gang lagt fram et utkast til hva møtet skal bestemme. Mens noen var fornøyd, var det andre som følte seg skuffet. Det er enda uklart hva som vil bli bestemt til slutt. Møtet skal etter planen pågå til 12. november.

– Den første uken har vært en skuffelse. Det sa Ahmadou Sebory Touré til nyhetsbyrået AFP for kort tid siden. Han har en viktig rolle i klimaforhandlingene.

Årsaken til at Touré er så viktig, er at han er leder for en gruppe av over 130 land. Et av disse er Kina. Det er landet med mest utslipp i hele verden.

– De fleste av bekymringene våre blir ikke reelt sett. Ingen tar hensyn til dem, mener Touré. Han kommer fra Guinea vest i Afrika.

Dette kan gjøre det vanskelig å bli enige under møtet. Og det ville vært viktig. Mye av det de har snakket om, vil bety mye for hvordan landene skal følge Parisavtalen fra 2015.

Mange unge klima-aktivister mener ting tar altfor lang tid. Særlig målt opp mot hvor stor de mener at klimakrisen er.

– Det er ingen hemmelighet at COP26 er en fiasko, sa Greta Thunberg fredag. Hun er en kjent aktivist fra Sverige.


– De har hatt 26 COP-er. De har hatt tiår med bla, bla, bla. Og hvor har det ført oss? spurte Thunberg.

Sinnet hennes skyldes mer enn at det tar for lang tid. Hun mener også at mange av de nye målene og løftene er lite verdt. Det er for mange måter å lure seg unna, mener hun.

Også António Guterres mener de nye målene bidrar mer til å forvirre heller enn å skape tillit. Han er generalsekretær i FN.

Det er laget nye beregninger om hvor mye varmere jorda kan bli om alle løfter og planer blir fulgt. Da er det mulig å hindre at jorda blir mer enn 2 grader varmere. Men få tror at det faktisk kommer til å skje.

– Det finnes ingen måte for å sikre at land holder løftene sine, sier Laurence Tubiana til AFP. Hun har jobbet som fransk forhandler for klima.

Hun har merket seg at noen mener møtet har vært fantastisk og at det har ført til framskritt. Derfor sier hun at folk har opplevd møtet på to helt ulike måter.

I løpet av noen travle dager sist uke lovet over 80 land at de vil slippe ut mye mindre metan. Det er en kraftig klimagass. Flere enn 40 land lovet å slutte med kullkraft, mens 19 lovet å slutte å finansiere fossil energi i andre land.

India har laget et nytt offisielt klimamål. De vil nå prøve å oppnå null-utslipp i 2070.

130 land har lovet å jobbe for å få slutt på avskoging innen 2030.

Helen Mountford er visepresident i World Resources Institute. Hun mener det finnes to ulike sannheter om møtet.

– På noen områder har vi gjort mye mer framskritt enn vi kunne trodd for bare noen få år siden. Samtidig er ikke dette i nærheten av å være nok, sier hun.

Siste utgave

På forsiden nå