Den siste uka har det lille landet Salomonøyene vært preget av vold og uro. Sist onsdag førte en protest i hovedstaden Honiara til at flere bygninger ble brent ned. Mange innbyggere har lite eller ingen tillit til de som styrer landet. Og mandag skal nasjonal-forsamlingen stemme over om statsministeren må slutte.
Flere mener at Manasseh Sogavare gjør en for dårlig jobb som statsminister i landet. En gruppe som protesterte utenfor nasjonal-forsamlingen krevde at han kom ut for å møte dem. De prøvde å tvinge seg inn i bygget da han ikke kom ut.
Ifølge nyhetsbyrået Reuters skal vitner ha sagt at volden startet etter det. Det ble stjålet fra butikker. Flere bygninger ble også brent ned i dagene som fulgte. Minst tre personer skal være døde. De ble funnet inne i en brann-ruin.
– Det er meget klart at de siste hendelsene ble godt planlagt. Det ble gjort for å fjerne meg som statsminister. Uten noen gode årsaker, sa Sogavare i en TV-tale søndag.
Mye av volden skjedde i Chinatown-området i Haniora. Siden mye av volden har skjedd der, har Sogavare hintet om at det er utenlandske krefter som står bak. Det blir tolket som et hint mot at han mistenker Taiwan og USA.
For Daniel Suidani er leder for øya Malaita. Han og Sogavare to har vært veldig uenige etter at landet måtte velge mellom å samarbeide med Kina eller Taiwan. Sogavare valgte Kina. Suidani vil samarbeide med Taiwan. Det har ført til at Malaita har fått penger i støtte fra USA de to siste årene, uten at det har blitt betalt via den sentrale regjeringen. Det skal ha gjort Sogavare sint, ifølge nettsiden Yahoo News.
Men det er ikke årsaken til bråket den siste uka, ifølge Anna Powles. Hun sier til avisa Financial Times (FT) at det handler om brutte løfter. Powles er forsker ved Massey University på New Zealand. Hun mener korrupsjon og lite økonomisk utvikling er andre svar på hva som gjør at folk er sinte.
Mange av de som deltok i protesten skal være fra øya Malaita. Vitner sier også at flere personer som bodde utenfor Honiara også deltok i protestene. De skal være fra fattige områder med liten tilgang på vann og strøm. Mange av de som bor i disse områdene er fra andre øyer. Slik har det vært i flere tiår, sier Terence Wood til FT. Han er forsker på utviklings-studier ved Australian National University.
Malaita er øya med flest innbyggere. Hovedstaden er på øya Guadalcanal. Folk fra Malaita har i lang tid følt at regjeringen ikke bryr seg om dem. Mange er fattige og uten jobb. Landet består også av nær 1.000 andre øyer. Totalt bor det rundt 680.000 personer i landet.
Folk fra de ulike øyene er uenige om flere temaer. Derfor har det også vært flere væpnede kamper mellom folk fra de ulike øyene de siste 20 årene.
Dermed er det heller ikke første gang naboland må sende soldater for å hjelpe til i landet siden det ble uavhengig i 1978. Sist var etter valget i 2019.
Scott Morrison er statsminister i Australia. Han sier de sender soldater for å sikre at landet kan være stabilt. Deretter må folket i landet bli enige om en løsning. Morrison sier de er nøytrale. Også Fiji og Papua Ny-Guinea har sendt soldater. Etter at soldatene kom til landet, ble det mindre vold. Nå sier New Zealand at de vil sende soldater for å være sikre på at det ikke skal bli mer vold igjen.
Men ikke alle ønsker at det skal komme soldater til landet. De er også usikre på om at det er nøytral hjelp.
– Det at de er her gir en sterk støtte til Sogavare og regjering hans. Soldatene er her fordi han ba om at de skulle komme. Hvordan skal de være nøytrale? Det sier Celsus Talifilu, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Han er rådgiver for Suidani.
