Minst 18 døde etter protester i Kasakhstan

Onsdag var det harde kamper mellom politi og demonstranter i Almaty, som er den største byen i landet. Det var angrep mot flere offentlige bygg. Flere av disse ble brent. Også i flere andre byer var det bråk.

Onsdag kveld meldte innenriksdepartementet at minst åtte personer var drept. Det ble også meldt om at 317 skadde.

Mange av disse er politi. Men mange er også soldater. President Kassym-Jomart Tokajev valgte onsdag å bruke militæret til å få slutt på protestene.

[ Dyr gass fører til kaos i Kasakhstan ]

Torsdag morgen blir det meldt om at et titalls demonstranter også skal være døde. Ifølge nyhetsbyrået Interfax er tallet fra lokalt politi i Almaty. Nyhetsbyråene AFP melder om det samme. En talskvinne for politiet har ifølge Avisa The New York Times sagt at flere dusin skal være drept. Det skal ha skjedd da de prøvde å tvinge seg inn på en politistasjon.

Natt til onsdag valgte Tokajev å erklære unntakstilstand i mye av Kasakhstan. Onsdag kveld ble det endret til å gjelde i hele landet.

Han har også bedt om hjelp fra andre land. Han har bedt Den kollektive sikkerhets-pakten (CSTO) om å sende soldater til landet. CSTO er en militær allianse mellom flere land som var med i Sovjetunionen før. Først og fremst Russland, men også Hviterussland, Armenia, Kasakhstan, Kirgisistan og Tadsjikistan.

I en tale på statlig TV ba han CSTO om hjelp til å dempe demonstrasjonene i landet. Tokajev mener de er en terror-trussel. Han mener det hele blir ledet av en gjeng terrorister som er trent i andre land. Tokajev har truet med at han er klar for å bruke makt for å få slutt på protestene. I talen sa han at det er hans plikt som president å beskytte freden for de som bor i landet, og passe på at de er trygge. Han sa også at det er hans plikt å sørge for at Kasakhstan er et helt og selvstendig land.

Cynthia Kaplan er professor ved University of California. Hun sier til nyhetsbyrået TT at det kan få store følger hvis CTSO sender soldater til landet. Hun mener det er svært farlig, og at det kan føre til mer undertrykkelse og vold.

Nikol Pashinyan er statsminister i Armenia. Han sier de er klare for å sende soldater til CSTO for å bidra Kasakhstan.

– Vi vil sende felles fredsbevarende styrker. De skal være der i en begrenset tid. De skal bidra til at landet blir stabilt og at ting blir som vanlig igjen, skrev han på Facebook onsdag kveld. Han skrev også at det er andre land som har ansvar og skyld for bråket i landet. Pashinyan er også leder for CSTO.

USA nekter for at de har noe ansvar for det som skjer i Kasakhstan. Det sier Jen Psaki, som er pressesekretær ved Det hvite hus. Hun sier ifølge avisa New York Post at dette er «sprø og ville russiske anklager”.

Psaki sier også at USA vil støtte oppfordringer om ro, og at demonstranter bør få lov til å ytre seg i fred.

FN ber alle parter om å unngå å bruke vold. De er bekymret, og ber om at partene må snakke sammen for å finne en løsning.

Onsdag morgen ble internett stengt av i landet. Slik er det også torsdag morgen. Nettet skal bare ha vært i drift noen få timer onsdag kveld. Det var rundt samme tid som presidenten holdt sin tale på TV. Det melder NetBlocks, som følger med på hvor i verden internett blir stengt.

Bråket starter som følge av dyrere gass (LPG). Den blir brukt til drivstoff på biler, varme og til å lage mat. Men det er flere årsaker til at bråket fortsetter. Det skriver kanalen CNN. Ifølge Human Rights Watch er mange i Kasakhstan lei av korrupsjonen i landet. Det har også blitt større forskjeller på de rike og de fattige i landet. Særlig under korona-pandemien.

Amnesty International mener bråket er en følge av at landet i flere år har brutt menneskerettigheter.

De mener myndighetene i flere år har jobbet hardt med å forfølge folk som er uenige med myndighetene. De mener det har ført til at folk er både sinte og fortvilte, sier Marie Struthers. Hun er leder for Amnesty i Øst-Europa og Asia.

Også verdens-organisasjonen FN er bekymret for hva som kan skje i Kasakhstan. De ber partene snakke sammen for å finne en løsning uten mer bruk av vold.