Russiske soldater står klare ved grensa til Ukraina. Rundt 100.000 soldater og mye utstyr, sier Jakub M. Godzimirski. Han jobber ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

I forsvars-samarbeidet Nato har de nettopp hatt hastemøte. Det handlet om nettopp konflikten mellom Ukraina og Russland.

– Risikoen for konflikt er reell, sier Jens Stoltenberg. Han er Natos generalsekretær.

– Har Russland tenkt å angripe Ukraina?

– Det er det ingen som vet. Vi vet ikke hva Vladimir Putin planlegger, sier Godzimirski til Klar Tale.

Putin er president i Russland.

Russland og Ukraina er naboer. Begge var tidligere en del av Sovjetunionen. Forholdet deres har skiftet mye mellom bra og dårlig. Alt etter hvilke politikere som har styrt. Noen ledere i Ukraina har vært støttende mot Russland. Andre vil samarbeide med Vesten, sier Godzimirski.

Nå er Russland redd for at Ukraina blir en del av Nato. Dette forsvars-samarbeidet ble startet i 1949, der USA og mange land i Europa er med. Samtidig mener Russland at Ukraina prøver å ta over landområder.

– Russland føler seg omringet av Nato, sier eksperten. Blir Ukraina med i samarbeidet, får de enda et Nato-land tett på seg. Det blir likevel ikke helt enkelt for Ukraina. For mange i Nato er skeptiske til å ha dem som medlem.

Nå forsøker diplomater å løse konflikten mellom naboene. Russland stiller en rekke krav. Blant disse er at Nato ikke lar Ukraina bli medlem.

Denne uka skal det forhandles med russerne. Tvinger Russland seg inn i Ukraina, kan de vente seg strenge straffer. USA har lovet å «svare bestemt» på et mulig angrep.

Også Den europeiske union (EU) lover full støtte til Ukraina.

– Det er ingen sikkerhet i Europa uten at det er sikkerhet i Ukraina.

Det sa EUs utenrikssjef Josep Borrell sist uke, ifølge nyhetsbyrået NTB.

Konflikten i Ukraina har vart i mange år. Den kommer av uenighet om Ukrainas forhold til EU og Vesten. Folk har protestert seg til døde i gatene. I Ukraina er folk splittet mellom Vesten og Russland. Noen vil samarbeide med EU, andre med Russland.

Konflikten foregår på flere nivåer. Mellom grupper i Ukraina, mellom Ukraina og Russland, og mellom Nato og Russland. Den handler om landområder, makt og sikkerhet, ifølge verdens-organisasjonen FN.

I 2014 tok Russland Krim-halvøya fra Ukraina. Det gjorde de enkelt, fordi de hadde en militærbase der. Mange land i verden protesterte mot dette. De vil ikke anerkjenne at Krim er den del av Russland.

I tillegg ga Russland støtte til soldater øst i Ukraina. Disse separatistene støtter igjen russerne, og de kontrollerer deler av Ukraina.

Nå er det mange som igjen er spente. Håpet er at forhandlere klarer å løse situasjonen på grensa mellom landene. Før det går liv tapt.

– En krig vil føre til mange døde på begge sider, sier Godzimirski i NUPI. Og Russland er mektigere og sterkere enn Ukraina. Samtidig risikerer russerne straff fra andre land. De har også tapt støtte blant ukrainere etter at de tok Krim, forklarer Godzimirski.

Andre kilder: FN, NTB

Fakta: Ukraina og Russland

• Det er spent mellom nabolandene Russland og Ukraina.
• Ved grensa står tusenvis av russiske soldater klare.
• Mange frykter at Russland planlegger et angrep.