Verden

Hongkong blir enda strengere

Medier er stengt. Flere sitter i fengsel, andre har rømt utenlands.

Hongkong hører til Kina. Men regionen har styrt seg selv. Den har vært kjent for både finans. handel og ytringsfrihet. Etter 2019 ble mye forandret. Folk raste i gatene, men til ingen nytte.

En ny lov om sikkerhet ble innført. Myndighetene kunne pågripe demonstranter. De kunne pågripe redaktører. I tillegg styrer en ny forsamling. I denne sitter politikere som er positive til Kina.

– Hongkong har gått inn i en ny epoke, sa Starry Lee. Han leder partiet DAB, som er støttende til Kina. Det skriver nyhetsbyrået NTB.

Nå skal loven om sikkerhet utvides. Den skal få flere nye punkter. Hvis myndighetene i Hongkong får det som de vil. Nye handlinger skal bli kriminelle. De skal være i strid med nasjonal sikkerhet. Det sa Carrie Lam onsdag. Hun er leder i Hongkong.

Folk har bare valgt noen få politikere i den nye forsamlingen. Alle må være vennlige overfor Kina.

I 2019 startet voldsomme demonstrasjoner. Folk raste mot at Kina ville ta kontroll over dem. Og ikke minst mot den nye loven om sikkerhet. Siden har mange blitt pågrepet. Det er lite igjen av protestene.

Hongkong hørte tidligere til Storbritannia. Den består av en større halvøy. Og en rekke øyer sør i Kina. Det bor omtrent 7,4 millioner personer der. Hongkong var britisk fra 1841 til 1997. Da ga britene området til Kina.

Hongkong skulle ha spesielle rettigheter. Det kom fram i en avtale med britene. Denne avtalen skal vare til 2047. Området skulle blant annet styre seg selv og ha mye ytringsfrihet.


Siste utgave

På forsiden nå