Frankrike har i snart ti år ledet en kamp mot jihadister i regionen Sahel. Mye av det har skjedd i Mali. Kampen har hatt navnet Barkhane. Nå vil Frankrike, Canada og andre land hente soldatene hjem.
Årsaken er at de mener militæret i Mali lager hindre for dem, i kampen mot islamister i al-Qaida og Den islamske staten (IS). Militæret leder også landet i Mali, etter at de tok makta i 2021. Det var tredje gang de gjorde det siden 2012.
Emmanuel Macron er fransk president. Han sa torsdag at landet vil støtte sivile i Mali i tiden framover. Han sa også at kampen mot IS og al-Qaida skal fortsette, men i andre land rundt Mali.
Macron mener det er klart at det er for vanskelig å jobbe militært med ledere i Mali. Han mener de har en plan og hemmelige mål som er i strid med franske mål. Macron nektet for at Frankrike har mislyktes i Mali.
– Hva hadde skjedd i 2013 hvis Frankrike ikke hadde sendt soldater? Det hadde uten tvil betydd at staten i Mali ville kollapset. I beste fall ville landet blitt delt. I verste fall hadde hele Mali blitt tatt over av terrorister, sa han. Macron var klar på at det ble hindret av Frankrike.
Macron møtte ledere fra andre land i Afrika og Europa som er med i kampen mot islamistene. Der var også Josep Borrell. Han er utenrikssjef i Den europeiske union (EU).
Han sier det er viktig for EU å få snakket med myndighetene om framtiden. Han sier det noe av det viktigste er å fortsette å trene opp soldater i Mali.
Macky Sall er president i Senegal. Han sier at kampen mot islamister er viktig for flere enn bare land i Afrika. Han sier også at Europa er enig i dette.
Frankrike har 4.300 soldater i Sahel. 2.400 av dem er med i Barkhane i Mali. De leder også en operasjon med navnet Takuba. Den jobber i Tsjad, Niger, Burkina Faso og Mauritania. Borrell sier at det er viktig for EU at denne kan fortsette.
Frankrike sendte inn soldater mot jihadister i Mali så tidlig som i 2013. Men de fikk aldri full kontroll der. Jihadistene samlet seg i ørkenen, og angrep videre. Opprøret har også spredt seg til hele Sahel. Nå er det frykt for at det kan spre seg videre.
Frankrike og Mali har fått et dårligere forhold etter at militæret, valgte å beholde makten lenger enn det som først var planen. Det ble enda verre da den franske ambassadøren ble sendt ut av landet i siste del av januar.
I februar laget EU regler mot fem medlemmer av regjeringen i Mali. En av dem var statsminister Choguel Maiga.
Vesten mener militæret har alliert seg med leiesoldater fra gruppa Wagner. De er anklaget for å bryte menneske-rettigheter i Afrika. Macron sa at Wagner er i landet for å sikre sine interesser, og holde militæret ved makta.
Norge sa for få uker siden nei til å sende soldater til Mali. Sverige henter soldatene hjem på samme tid som Frankrike. De danske soldatene forlot Mali for flere uker siden. De fikk beskjed om at de var uønsket i landet. Årsaken var at militæret mente Danmark jobbet for økonomisk straff mot lederne i Mali.
