Når er det rett å kalle noe en krig? Hva er det som blir kalt hybrid krigføring? Og når kan noen sende inn «fredsbevarende styrker»?
– Det er vanskelig å si hva en krig er, sier Iver Johansen til Klar Tale. Han er sjefforsker ved Forsvaret Forsknings-institutt (FFI).
– Det blir gjerne brukt når to stater bruker militær makt mot hverandre i en konflikt. Det er opp til den som bruker ordet å gi det innhold. Men for at det skal gi mening, så må det bli brukt militær makt før du kaller det en krig, sier han.
Johansen mener det derfor kan være vanskelig å si nøyaktig hva en krig er, men det er mulig å kjenne hva en krig er.
– Men når et land sender soldater og tanks inn i et annet land, er det vanlig å kalle det krig, sier han. Dette er den tradisjonelle måten å drive krig.
Det blir også forsket på krig. Derfor er det også laget en vitenskapelig krav før noe kan kalles en krig. Den krever at det er 1.000 drepte på ett år. Er det mellom 25 og 1.000 drepte blir det kalt en væpnet konflikt. Dette er en definisjon som blir brukt av blant annet Universitetet i Uppsala.
Det er også flere som snakker om cyber warfare, eller kyberkrig på norsk.
Johansen sier dette blir brukt når noen bruker datanettverk til angrep eller for å gjøre skade. Han er klar på at det er forskjell på om det blir brukt til krig eller kriminalitet. Den store forskjellen er hva som er formålet.
I tillegg er det noe som heter hybrid krigføring, eller hybridkrig.
– Dette er mye mindre definert. Men det er noe som det er snakket mer om etter at Russland tok makten på krim i 2014, sier Johansen.
Landet nektet lenge for at de hadde soldater der. Men de var der, sier Johansen.
– I en slik blir det brukt flere ulike typer virkemidler. Disse er ikke alltid militære, forklarer han.
Han sier det å gi bort pass kan være et slik middel. Det ble brukt både da Russland var i krig i Georgia i 2008. Men også i Øst-Ukraina den siste tiden. Der har Russland delt ut pass til mange som bor i Ukraina. Etterpå sier de at de må beskytte sine egne innbyggere.
– Det er også mulig å bruke migranter for å skape forstyrrelse. Slik Hviterussland gjorde på grensa til Polen og flere andre land i fjor sommer, sier Johansen.
Han forklarer at slike midler gjør det mulig å angripe et annet land, uten at det blir helt enkelt å true med krig tilbake.
Målet med en hybrid krigføring er ofte å destabilisere et land.
– Det handler om å overraske, og skape en trussel. Det gjør at den som blir truet, må tenke på hva som kan skje. Og det vet de ikke på forhånd, sier Johansen. Han mener Russland gjorde dette da de anerkjente de to fylkene i Øst-Ukraina som egne stater.
Han sier også at det er regler for å dele ut skyld og ansvar i en krig. Det står i reglene til verdens-organisasjonen FN. Den som starter med å gjøre noe fiendtlig først, blir kalt «aggressor». Den viser «aggresjon». Derfor er det flere som snakker om «russisk aggresjon» .
Ukraina har mobilisert sine reservister.
Johansen sier at en mobilisering er å hente ut et potensial. I dette tilfelle så har de hentet inn alle menn som kan kjempe. Da har de brukt sitt potensial. Det har de senere økt ved å åpne opp for at folk fra andre land kan kjempe for dem.
Men først måtte de bruke den reserven de hadde fra før. Det var reservister som har en annen jobb enn å være en soldat. De kan jobbe med alt mulig, men blir hentet inn ved krise. De møter opp, får utstyr og våpen og gjøres klare. Så blir de sendt dit de har fått et oppdrag.
Mange sier det er en russisk invasjon av Ukraina. Johansen sier det er et begrep som er subjektivt. Det krever for eksempel at soldater fra et land er på et stort område som hører til et annet land. Der må de være i lengre tid.
Men Russland sier de har gjort en intervensjon.
– Det skjer når en tredjepart melder seg på i en konflikt der de har en interesse. Russland deltok blant annet i Syria for å hjelpe Assad. De har militærbaser i landet, og hadde derfor en interesse der, sier Johansen.
Men han mener det er helt urimelig å si at Russland intervenerer i Ukraina. Selv om det har vært krig mellom regjeringen i Kyiv og opprørere i Donbas i 8. For Årsaken er at Russland har vært en part i denne krigen.
Russland har også sagt at Ukraina ikke har krav på noen suverenitet. Det handler om retten til å styre sitt eget land, innenfor sine egne grenser. Det handler også om evnen til å vedta noe politisk, og få det til å skje.
Stater som har dette, har også territoriell integritet. Det handler også om å ha kontroll på territorier på sin side av grensa. Det er områder i både luft, på land og på sjøen.
Russland har sagt at de har sendt soldater på et spesielt oppdrag, men ikke i krig. De har sagt at dette skal være fredsbevarende soldater. Johansen sier det er feil å kalle de russiske soldatene i Donbas for det.
– For at noe skal være en fredsbevarende operasjon, så må det være godkjent hos FN. De kan si at det er rett å gjøre, for å hjelpe noe med selvforsvar. Det er mye brukt for å sikre og beskytte sivile, sier Johansen.