Over en million flykter fra Ukraina. Og det kan bli mange flere, frykter FN. Mange velger å bli igjen mens Vladimir Putins våpen ødelegger landet. I krigens første uke hadde Klar Tale kontakt med tre ulike personer i Ukraina. Landet som Russland angriper med dødelig kraft.

De holder motet oppe. Så godt de klarer. Slik var uka deres:

Torsdag 24. februar, klokken er 06.42

– Våknet av sirenene. Ukraina ble angrepet over grensa. De hører eksplosjoner i byen jeg kommer fra, skriver Danylo Shchohol i en melding. Meldingene er korte og mange. Russland har nettopp gått inn i Ukraina.

Dagen før snakket Klar Tale med ham på telefon om krigen som kunne komme. Han sa han var engstelig, men sterk. Shchohol er 20 år gammel og en av Kyivs rundt 2,9 millioner innbyggere. Der studerer han og jobber.

Torsdag tar Shchohol et bilde av seg og vennene. Ungdommene er OK, men gjemmer seg i bomberom. De smiler på bildet og viser v-tegn.

Han vil gjøre noe. Han vil hjelpe militæret i landet sitt.

Fredag 25. februar, klokken 9.27

Khrystyna Kovalyk og familien bor vest i Ukraina. I byen Lviv.

– Vi er OK, skriver Khrystyna Kovalyk i en melding. I Lviv er det mer eller mindre trygt, forteller hun. Noen ganger må de gjemme seg i bomberom likevel.

– Det er kamper i østlige deler av landet og i Kyiv. Vi blir bombet hver natt, sier hun.

Russland har tatt Tsjernobyl-kraftverket. Og det er en voldsom trussel mot hele Europa, mener 38-åringen.

– Vær så snill, skriv om krigen i Ukraina. Spesielt om faren for stråling.

Klokken 10.52

Shchohol sier angrepene startet klokken 04.20 på natta. Kyivs folk løp til bomberom – igjen.

– Jeg sitter i et bomberom nå. Ukrainas forsvar slåss modig mot fienden.

– Nå trenger Ukraina hjelp fra verden. Situasjonen sør i landet er vanskelig, skriver han.

Dette er en krig mot menneske-heten og den siviliserte verden, mener han. Og Ukraina er sterke.

Fortsatt er det frivillig for ukrainere om de vil kjempe i forsvaret, ifølge 20-åringen.

Klokken 16.30

Yuriy Mindyuk er i sentrum av hovedstaden. Han svarer i korte meldinger. Det tar nesten en arbeidsdag å få svar.

– Jeg venter på våpen, sier han. Mange vil slåss, flere hundre tusen, tror han.

Mandag 28. februar klokken 9.42

– Kjære Khrystyna. Er du fortsatt OK?

– Ja, vi har det bra, takk. I natt har vi kunnet sove litt. Mange folk kommer hit fra andre steder i landet. Vi prøver å hjelpe dem. På min skole er det flere enn 60 flyktninger. Voksne og små barn. Alle våre innbyggere gir dem det de trenger. Frivillige samler inn medisin, mat og andre ting for våre soldater. Takk for støtte, svarer Khrystyna Kovalyk. Hun jobber som lærer.

Klokken 9.57

Yuriy Mindyuk har det bra, etter forholdene.

– Vi fortsetter å stå imot, svarer han.

Klokken 13.01

Det er generelt rolig i Kyiv nå. Det er alarmer fra tid til annen, forteller Danylo Shchohol.

– Våre soldater står modig imot. Hele landet står samlet. Alle hjelper overalt, sier han.

– Vi skal holde ut. Vi vinner!

Tirsdag 1. mars klokken 11.40

En kort video tikker inn i meldings-boksen. Danylo Shchohol filmer seg selv mens han går ned trappa.

– Dette begynner å bli en daglig rutine i Ukraina.

Alarmen uler når han åpner vinduet ut i storbyen.

– Vi går til bomberommet, sier han på videoen.

Han sender en annen video. Der sitter en gjeng mennesker i en kjeller. Den er fra en annen kant av landet. De snakker, spiser og vinker. De har sittet i skjul i seks døgn.

– Hva føler du om Putin?

– Jeg har bare ikke nok plass til hat og sinne. Jeg vil ikke bruke tid på å tenke på ham. Han er uviktig. Jeg håper hans folk gjør mot ham det han gjør mot vårt folk.

Shchohol bruker tid på å jobbe. Det hjelper ham gjennom dagene.

Onsdag 2. mars klokken 18.30

– Vi er i Lviv. Alt er bra i byen. Folk jobber og er frivillige for å hjelpe dem fra ødelagte byer. De får mat, medisiner og vann, sier Khrystyna Kovalyk.

Det er tusenvis av mennesker som trenger hjelp, sier hun. Ukraina blir bombet hver dag. Folk hjelper også militæret.

– De kjemper modig for vår fred. Russland dreper våre sivile, barn, kvinner, eldre mennesker. De bomber barnehager, skoler, sykehus og brenner museum, sier hun.

Kovalyk beklager. Hun synes meldingen fra henne ble så lang.

– Det er mye følelser om dagen, skriver hun.

De må gjemme seg i bomberom når alarmen uler. Og datteren Kateryna leser bok.

Familien blir i Ukraina. Inntil videre. De håper at de er trygge i den delen av landet de er i.

– Jeg håper vi for Guds skyld slipper å dra fra Ukraina.

Klokken 18.33

– Ja, jeg er her fortsatt, skriver Danylo Shchohol. I Kyiv.

Sirenene uler og det eksploderer mer. Slik har det vært i to dager. Han er rystet over angrepet på et minnested etter holocaust, forfølgelsen av jødene.

– Fienden angriper Kharkiv. Det er en av de største byene i Øst-Ukraina. Det verste er når barn dør, sier skriver han. De har nok mat og det de trenger inntil videre. Andre steder er det ikke like bra.

– Vi kjemper videre, sier han.

---

Fakta: Krig i Ukraina

• Russland angriper Ukraina. De startet angrepene natt til 24. februar.
• Ukraina har til nå kjempet hardt imot. Russland skal ha tatt kontroll i byen Kherson. De har sagt de vil prøve å ta hovedstaden Kyiv.
• Over én million mennesker har flyktet fra Ukraina, sier FN. Og de frykter at mange flere kommer til å flykte.

---