Safia Ibrahim forteller at hun omskjærer jenter. Hensikten er å gjøre dem «rene» før ekteskapet. Hun vet at det ikke fins noen medisinsk grunn for å fjerne de ytre kjønnsorganene. Og at å fjerne dem kan føre til blødning, problemer med fødsel, infeksjoner og død.
Men dette lever hun av i Somaliland på Afrikas Horn. Der er omskjæring av kvinner fortsatt lovlig.
– Be for meg, jeg har gjort deg til en kvinne nå. Det pleier hun å si til de hun har omskåret.
Det var korona-pandemien som ga henne et dytt til å starte. Ibrahim har ti barn å forsørge. Da samfunnet var stengt, gikk fra dør til dør. Hun hadde en barberhøvel i hånden og spurte: Har dine døtre blitt omskåret?
Hun lærte hvordan en gjør det i en alder av 15 år. Hun har utført omskjæringer hundrevis av ganger. Hun sier også at hun vil gi kunnskapen videre til døtrene sine.
Hun vil fortsette til myndighetene ber henne slutte. Det stadig flere kvinner i landet spør seg om nå, er når det vil skje.
Under pandemien ble unge jenter ekstra utsatt, ifølge eksperter. De ble holdt hjemme fra skolen da den stengte. Det gjorde jentene sårbare for såkalte «kuttere», som Ibrahim. Pandemien har også ført til mindre tilgang til beskyttelse og helsetjenester, ifølge verdens-organisasjonen FN.
I tillegg har flere foreldre giftet bort døtrene sine. Årsaken er mer fattigdom, ifølge eksperter. I flere kulturer er det forventet at kvinnen er omskåret før et ekteskap.
FN har advart. To millioner jenter står i fare for å bli kjønns-lemlestet de neste ti årene. Det er dersom tiltakene for å hindre dette ikke kunne gjennomføres. Det sa organisasjonen tidlig i pandemien.
I Somaliland fant de ut at kjønns-lemlestelse mot kvinner skjedde oftere da samfunnet var stengt. Ifølge aktivister har dette også skjedd i Kenya, Tanzania, Sudan og Somalia.
Ofte blir kjønns-lemlestelse utført i hjemmene til folk.
Ibrahim viser på sin egen gårdsplass hvordan det gjøres. Hun bruker håndbaken til en kvinnelig oversetters hånd. Den skal forestille en jentes vulva. Ibrahim holder en sprøyte rett over huden. Hun later som hun sprøyter inn bedøvelse. Det er et ganske nytt tillegg i rutinen hennes.
Med et barberblad sveiper hun mot der jentas klitoris ville vært. Flere kutt her og der, og kjønnsleppene er borte. Til slutt later hun som hun syr igjen jentas åpning med nål og tråd. Små hull for urin og menstruasjons-blod blir igjen.
Allerede før pandemien hadde Somaliland høyest andel av kjønns-lemlestelser i verden, ifølge FNs barne-organisasjon. Der blir 98 prosent av jentene i alderen 5 til 11 år kjønns-lemlestet. De fleste blir omskåret på den mest alvorlige måten. De blir sydd igjen før ekteskap.
Muse Bihi Abdi er Somalilands president. Han har sagt at han ønsker et forbud. Men religiøse myndigheter har skapt hindringer.
Samtidig jobber stadig flere kvinner og noen menn mot kjønns-lemlestelse. De hører gjerne til den yngre generasjonen som har mer utdanning.
Noen er helsearbeidere. De har sett hva kjønns-lemlestelse fører til: jenter som blør i hjel og kvinner som sliter med å føde barn.