Russland krever at Ukraina holder seg utenfor Nato. De følger nøye med når forsvars-samarbeidet øver på krig i Norge. Eller andre steder.
Hvordan er samarbeidet som skremmer Russland?
Nato er kort for North Atlantic Treaty Organization. Norge var ett av 12 land som startet Nato i 1949. Det skjedde ved starten av den kalde krigen. Det var en spenning mellom øst og vest. Og mest mellom USA og det som da var Sovjetunionen.
USA og partnere i Europa ville forsvare seg sammen. Mot kommunistene i Sovjet.
I dag er det spent mellom Nato og Russland, som var en del av Sovjetunionen. Den siste tiden er årsaken krigen i Ukraina. Russland gikk til angrep 24. februar. Krigen sender millioner på flukt.
Nato hadde 12 medlemmer. I dag er 30 land med, også Tyrkia. Norske Jens Stoltenberg leder Nato.
Spesielt én regel er viktig for land i Nato. Går en fiende til angrep på et Nato-land, er det som et angrep på dem alle.
Små land med små forsvar kan få hjelp av hele Nato.
Men Nato skal forsøke å løse en konflikt på fredelig vis. Nato skal for eksempel unngå at krigen i Ukraina vokser seg større.
I Nato tar de beslutninger sammen. Der er ingen «sjef» som bestemmer over de andre. Men USA har det største forsvaret av alle medlemmene.
Alle landene betaler selv for sitt eget forsvar i Nato. Utgifter som er felles, deler landene mellom seg.
Her er landene som er med i Nato:
Albania, Belgia, Bulgaria, Canada, Danmark, Den tsjekkiske republikk, Estland, Frankrike, Hellas, Island, Italia, Kroatia, Latvia, Litauen, Luxembourg, Montenegro, Nederland, Nord-Makedonia, Norge, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Tyrkia, Tyskland, Ungarn og USA.
Russland misliker at Nato vokser. Og at Nato er på alle kanter rundt dem. Det er vanlig at både Russland og Nato advarer hverandre. Russland minner om at de har atomvåpen. Og Nato svarer med at det er uansvarlig å si slikt. En atomkrig kan ingen vinne.
Det er forbudt å bruke kjemiske og biologiske våpen. Flere frykter at Russland vil gjøre dette.
– Det vil være et grovt brudd på folkeretten. Og det vil få store følger, sa Nato-sjef Stoltenberg nylig.
Slike våpen kan forurense og spre seg. Det kan gå ut over Nato-land.
Regelen som beskytter alle Nato-land, heter artikkel 5. Den er brukt kun én gang i historien. Det skjedde da terrorister angrep USA 11. september 2001.
Kort tid før, i 1999, brukte Nato makt mot Jugoslavia. Nato angrep Serbia fra lufta. Uten at FNs sikkerhetsråd sa ja. Hensikten var å stoppe overgrep mot vanlige albanere.
Kilder: snl.no, Folk og Forsvar, www.nato.int, NTB