Det er den globale organisasjonen Christian Aid som har laget rapporten. Organisasjonen jobber for å støtte bærekraftig utvikling. De jobber også for å utrydde fattigdom. De gir nødhjelp i Sør-Amerika, Karibia, Afrika og Asia.
Nå advarer de om at vannmangel vil prege mange storbyer framover. Det er de fattige som vil lide mest.
De nevner Zimbabwes hovedstad Harare og Kabul i Afghanistan. Organisasjonen søker etter et internasjonalt fond. De håper noen kan betale for tap og skade som følge av klimaendringene.
Mindre enn tre prosent av verdens vann er egnet til å drikkes, står det i rapporten. Det meste av vannet befinner seg i isbreer og iskapper.
Det er lite av verdens vann som er lett tilgjengelig for menneskelig bruk. Det så lite som 0,01 prosent. Det gjelder vann fra innsjøer, elver og andre reservoarer.
– Samtidig har den globale vannbruken økt, skriver organisasjonen.
Over halvparten av verdens befolkning bor i byer. Det forventes at antallet stiger til 68 prosent innen 2050. Mange føler allerede belastningen av vannmangel. Klimaendringene vil forverre dette.
Cape Town i Sør-Afrika var den første store byen i verden som gikk tom for vann. Det skjedde etter langvarig tørke i 2018. I New Delhi i India har det også vært tøft å få tak i vann. Folk har stått i kø for å skaffe seg vann midt i en hetebølge.
[ Millioner av indere sliter med å takle ekstrem varme ]
London og Sørøst-England kan også gå tom for vann innen 25 år. Det er på grunn av tørke. Selv om det regner mye i Storbritannia.
Klimaendringer vil øke hvor ofte det er tørke og styrken på tørken. Folketallet i London øker. Det kan føre til stress på vannforsynings-systemet. Systemet er gammelt.
Det har også vært tørke i deler av Norge. Det har aldri før vært en så tørr mars og april i Sørøst-Norge. Oslo kommune har bedt innbyggere om å spare på vannet.
– Uten tiltak vil de fattige bli verst rammet, advarer rapporten.
Tiltakene vil være å kutte klimagass-utslipp. Byer er mer sårbare i fattige land. Det er fordi de har færre ressurser til å tilpasse seg klimaendringer. Vannmangel kan føre til alvorlige konflikter, står det i rapporten
Nushrat Rahman Chowdhury fra Christian Aid har vært med å skrive rapporten. Han sier at det ikke er noe nytt med tørke. Men intensiteten og hvor ofte det skjer har økt de siste 30 årene. Det er på grunn av global oppvarming, sier han.
– Tørke utgjør en reell fare. Den truer liv og levebrød for noen av de fattigste menneskene i verden.
Hun mener at det er urettferdighet vi må ta tak i. Det trengs utslippskutt. Men også økonomisk støtte til samfunn som ikke får tilpasset seg situasjonen, sier hun.
Chowdhury sier disse lokalsamfunnet har gjort minst for å forårsake klimakrisen.
– Vi må derfor få på plass et taps- og skade-finansieringssystem, sier hun.
Hun sier at dette vil være et viktig krav under FNs klima-forhandlinger i Egypt senere i år.
Klimatolog Friederike Otto gjennomførte en studie av 2018-tørken i Cape Town. Hun fant at klimaendringer tredobler sannsynligheten for at en slik tørke skal skje.
– Endret nedbørsmønster og høyere temperaturer er et resultat av klimagassutslipp, sier hun.
Det gjør tørke mer vanlig og mer alvorlig i mange deler av verden. Hun mener at risikoen for tørke som truer byenes vannforsyning vil fortsette å øke. Det er inntil vi når nullutslipp av klimagasser.