Her krever sult et liv hvert 48. sekund

Afrika — I Øst-Afrika er det tørke. Tørken har allerede ført til en krise der mange sulter. Barn, gravide og eldre mennesker dør.

Verdens-samfunnet må reagerer. Ellers ender det i hungersnød og massedød, advarer hjelpe-organisasjoner. Både Redd Barna og Oxfam fortviler..

Én person dør nå av sult hvert 48. sekund i Øst-Afrika. Det skriver de to organisasjonene i en fersk rapport «Dangerous Delay 2: The Cost of Inaction».

I rapporten står det at verdenssamfunnet og myndighetene i tre land har sviktet med å hindre sult. Det gjelder i Etiopia, Kenya og Somalia. Nok en gang har en vanskelig situasjon blitt mye verre.

Det regner ikke. Tørken er den verste på 40 år. Det folk dyrker, dør. Det gjør også husdyr. Millioner av mennesker har lagt ut på vandring.

– Det er ingen kuer igjen. De er døde alle sammen. Noen få kameler og geiter har overlevd tørken. Menen vi er redde for å miste dem også. Vi er redde for at folk skal begynne å dø av sult, for vi har ikke lenger mat, forteller småbonden Ahmed Mohamud. Han bor i Wajir i Kenya.

Krigen i Ukraina har gjort situasjonen verre på Afrikas Horn. Hvete, sukker og matolje er blitt dyrere. Også drivstoff koster mye mer. Stadig færre har råd til å kjøpe det de trenger for å overleve. Det koster også mer for hjelpe-organisasjonnenne å bidra med nødhjelp.

I 2011 var det sult i Somalia. Over 260.000 personer døde. Over halvparten av dem var barn under fem år. Nå er 350.000 barn i Somalia i fare for å dø av sult. Det kan skje i løpet av få måneder dersom de ikke får hjelp. Over 23 millioner sulter i Somalia, Etiopia og Kenya i dag.

– Verdens ledere har reagert sørgelig seint og bidrar for lite. Millioner av mennesker står derfor overfor hungersnød, sier Gabriella Bucher. Hun leder organisasjonen Oxfam.

Shako Kijal er Redd barnas talsperson i Øst-Afrika. Hun forklarer at risikoen for at et barn dør av sult, bare blir større og større for hvert minutt som går.

– Hvordan skal vi kunne leve med det dersom vi lar dette skje igjen, spør hun.

Organisasjonene mener at de rike landene har latt være å gripe inn i situasjonen i Øst-Afrika. Isteden har de forsøkt å stanse korona-pandemien. De siste månedene er ressurser brukt på Ukraina. Samtidig blir løfter om bistand til fattige land trukket tilbake. Det får store følger økonomisk.

Myndighetene i regionen har også et ansvar, sier Redd Barna og Oxfam. De har ikke brukt nok penger på landbruk eller sosiale tjenester. Dermed kan de ikke hjelpe folk som sliter med tørke eller andre kriser.

Klimaendringene har forverret den vanlige tørken på Afrikas Horn. Tørken varer mye lenger enn før.

Verdens-organisasjonen FN har bedt om 43 milliarder kroner. Det koster det å bekjempe sulten i Etiopia, Somalia og Kenya. Så langt har de fått bare litt over 900 millioner kroner.

I forrige måned lovet land å bidra med 13,6 milliarder kroner til., men mesteparten av dette var lovet fra før.

Bucher mener at folk sulter fordi land mangler politisk mot. Hun forklarer at rike land har bidratt med milliarder av kroner til Ukraina. Og milliarder til egne land under korona-pandemien.

– Land kan komme med ressurser for å forebygge menneskelig lidelse. Men bare dersom de velger å gjøre det, sier Bucher.

(©NTB)