Verden
Bildet er av USAs tidligere president Barack Obama. Han lovet å kjempe for en verden uten atomvåpen. USA er fortsatt en av ni atommakter i verden.

Verdens atommakter ruster opp

Sju av ti land i verden har sluttet seg til FNs atomvåpenforbud. Men de ni atommaktene utvikler fortsatt nye atomvåpen.

De forente nasjoner (FN) har en traktat for atomvåpen. Den er en avtale som gjør det forbudt for land å bruke atomvåpen. Landene skal heller ikke utvikle, teste eller skaffe atomvåpen. Den trådte i kraft i januar i fjor.

Den er nå ratifisert av 60 land. Det betyr at landene har forpliktet seg til avtalen. 29 land har undertegnet, men ikke ratifisert traktaten. 49 flere land stemte for da den ble behandlet i FN.

Verdens ni atommakter stemte imot. Det samme gjorde Norge og de andre medlemslandene i Nato. Nato har siden 1954 åpnet for bruk av atomvåpen.

Norge har sagt at de ikke kan slutte seg til traktaten fordi de er medlem i Nato. Cecilie Hellestveit og Kjølv Egeland ved Folkeretts-instituttet mener dette er feil. Land kan fortsatt slutte seg til traktater som jobber for nedrustning. Det konkluderer de to forskerne i en rapport.

Det er 12.705 atomstridshoder i verden. Kun 9.440 av disse er i brukbar stand. 2.732 er montert på bomber og raketter og er klare til å brukes. Det er ifølge rapporten til Stockholm International Peace Research Institute (Sipri).

Det finnes også mange strategiske atomvåpen. De brukes til avskrekking. Slike atombomber kan jevne hele byer med jorda. Men bruk vil mest sannsynlig utløse en tredje verdenskrig.

I en tale i Praha våren 2009 lovte Barack Obama å kjempe for en verden uten atomvåpen. Han var da president i USA. Han kom til Oslo desember samme år. Han fikk Nobels fredspris. Han fikk ifølge komiteen prisen for «sitt arbeid for en verden uten atomvåpen».

Noen måneder senere sendte Obama en tiårsplan til Kongressen. Det handlet om moderniseringen av USAs atomvåpen. Donald Trump fulgte dette opp. Han ba Pentagon doble antallet taktiske atomvåpen.

– Min første ordre som president var å fornye og modernisere vårt atomvåpenarsenal. Det er nå sterkere og mektigere enn noen gang, tvitret han i 2017.

Russland og Kina gjorde det klart at også de ville utvikle nye og mer effektive våpen. Kappløpet fortsatte for å ruste opp med atomvåpen. Ifølge en rapport brukte de ni atommaktene i minst 815 milliarder kroner på utvikling av nye atomvåpen i fjor.

Fakta om atomvåpen i verden:

* Ni land har i dag atomvåpen i sitt arsenal. Det er USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea.

* Det er i hovedsak to typer atomvåpen. Langtrekkende strategiske våpen med kraftige stridshoder som kan utslette byer. Og taktiske atomvåpen med kortere rekkevidde og mindre sprengkraft.

* Det fins nå 12.705 atomstridshoder i verden. Kun 9.440 av disse skal være i brukbar stand. Kun 3.732 av dem er montert på bomber og raketter og klare til umiddelbar bruk.

* USA har i dag 1.744 stridshoder klare til umiddelbar bruk. Russland har 1.588, Frankrike 280 og Storbritannia 120.

* Atommaktene brukte i 2021 minst 818 milliarder kroner på å utvikle og produsere nye atomvåpen. Det var en økning på åtte prosent fra året før.

* USA brukte 438 milliarder kroner. Kina 116, Russland 85, Storbritannia 67, Frankrike 59, India 23, Israel og Pakistan 12. Nord-Korea brukte litt over seks milliarder kroner.

* FNs atomvåpenforbud er nå ratifisert av 60 land. Forbudet har støtte fra ytterligere 78 land. Norge og de øvrige Nato-landene er ikke blant dem.

Kilder: Sipri, ICAN, FN, NTB

Mer fra Verden

Siste utgave

På forsiden nå