Abiy og regjeringen har vært i krig med Tigrayfolkets frigjørings-front (TPLF) i 19 måneder. Da han sendte hæren mot Tigray var det for å få kontroll på den delen av landet igjen.
Men det som skulle bli en kort krig, viste seg å bli alt annet enn det. TPLF kjemper videre. Vanlige, sivile folk har opplevd store lidelser. Det gjør de fortsatt.
For nå er det en situasjon uten noen vinner. Den humanitære krisen blir større. Etiopia blir presset både økonomisk og diplomatisk. Alt dette kan ha ført til at Abiy nå ser at han må forhandle. Men det er med en risiko. For flere av de som støtter ham, nekter å inngå noe kompromiss med TPLF.
Tigray er nord i Etiopia, på grensen mot Sudan og Eritrea. Det er få som har tro på at enten Abiy eller TPLF kan vinne en full seier. Men det krever også mye å fortsette som nå.
Ifølge Ben Hunter er den nye freds-prosessen en følge av flere måneder med dårlige alternativer for begge parter. Hunter er analytiker ved Verisk Maplecroft. De jobber med å analysere risiko i verden.
TPLF var den gruppa som hadde mest politisk makt i Etiopia fram til Abiy ble statsminister i 2018. Men han ville ha slutt på at partier som var basert på etnisitet skulle ha så mye makt. Han ville samle alle i sitt parti for å få bort de etniske motsetningene.
Men det fikk motsatt effekt. Det ble full krig. De ulike regionene krevde mer selvstyre. Det gjør de fortsatt.
TPLF har nå kontroll i nesten hele Tigray. Men det er stor mangel på forsyninger. Det gjør livet til millioner av mennesker svært vanskelig. Det var først i april at nødhjelp nådde inn i Tigray igjen. Men ifølge verdens-organisasjonen FN er det lite av hjelpen som når de sivile. Det er også vanskelig å ha kommunikasjon i regionen. Og det er mangel på drivstoff, strøm og banker.
Men det er også uro i andre deler av Etiopia. I sør og øst lever folk i den verste tørken på 40 år. Det gjør at mange sulter.
Ifølge organisasjonen Redd Barna er det over 1 million mennesker som har akutt behov for å få hjelp med mat. En stor andel av disse er barn. Behovet for hjelp fra andre land er enormt. I tillegg koster alt mer enn før. Mat koster nå 43,9 prosent mer enn i fjor.
Samtidig som Abiy kjemper mot TPLF i nord, blir han også utfordret andre steder.
For deler av hæren står fast i Oromia. Det er den største regionen i landet, og det er også der det bor flest folk. Der vil Oromo frigjøringshær (OLA) kjempe for mer selvstyre. De angrep nylig Gambela, som er hovedstaden i Oromo. Det er første gang de har angrepet en stor by, ifølge Hunter.
Amhara er en region på grensa til Tigray. De har hjulpet Abiy i kampen mot TPLF. De mest ekstreme i Amhara vil ha full seier mot TPLF, og er redde for at en fredsavtale kan få negative følger for dem.
Ledere i Amhara mener nemlig at områdene Wolkait og Raya er deres. De mener TPLF stjal disse i 1991, da TPLF hadde makta i Etiopia. For områdene skal være ekstra godt egnet til å lage mat.
Amahara har fått kontroll på de to områdene etter at krigen begynte. Nå krever de å få beholde dem også etter en fredsavtale, ellers kan de også bli mot Abiy.
Derfor må han være forsiktig hvis han både skal innfri noen av kravene fra TPLF og sikre støtten fra sine partnere.
TPLF krever å få tilbake kontrollen på de delene av regionen der det nå er soldater fra Eritrea og Amhara. Det tror Hunter blir vanskelig å få til. Nettopp fordi ledere i Amhara mener det er et område som hører til dem, og ikke Tigray.
Det kan også bli vanskelig å gi TPLF rett til å styre mer selv. For det kan føre til at flere andre regioner vil kreve det samme. Etiopia er et land med mer enn 90 ulike folkegrupper. Om disse skal få mer makt, vil også Abiy måtte gi fra seg noe av sin makt.
Det er også en risiko for at Eritrea kan jobbe for et annet mål enn Abiy. Han fikk Nobels fredspris for å skape et bedre forhold til Eritrea. Landet har historisk vært en fiende av FPLF. Men det er ingen garanti for at de vil støtte Abiy for all tid.
Ifølge Hunter har president Isaias Afwerki i Eritrea et ønske om at TPLF taper krigen og at Etiopia blir svakere. Begge deler vil gjøre at Eritrea er tjent med at krigen fortsetter, sier Hunter.
Ifølge Awet Weldemichael bør Abiy prøve å få med seg alle partnerne sine for å forhandle fred med TPLF. For det kan få følger for ham om de misliker avtalen, mener Awet Weldemichael. Han er sikkerhets-ekspert ved Queen’s University i Canada.
---
Krigen i Etiopia
- Det har vært krig i Etiopia i over 19 måneder.
- Statsminister Abiy Ahmed prøver å vinne tilbake makta i Tigray.
- Men den siste tiden har det også blitt mer uro i andre deler av landet.
---