Debatten raser i USA etter den omstridte høyesteretts-dommen nylig. Over natten har kvinner i flere delstater mistet en rettighet de har hatt i 50 år.
I Chile går utviklingen motsatt vei. Landet var lenge et av de mest konservative og restriktive i Latin-Amerika når det gjaldt abort.
Nå kan retten til abort bli grunnlovsfestet. Det har de kjempet lenge for. Chilenerne skal ha et folkevalg fjerde september.
Fram til 2017 hadde Chile totalforbud mot abort. Men lovverket ble endret. I dag tillates inngrepet innenfor noen rammet. Det gjelder kvinner som er gravide etter voldtekt. Eller hvis svangerskapet truer kvinnens eller fosterets liv.
41 prosent av chilenerne støtter retten til abort, viste en spørreundersøkelse nylig. 32 prosent gir betinget støtte, for eksempel hvis graviditeten er resultat av voldtekt.
7 prosent er imot abort, uansett omstendigheter.
Chile er ikke det eneste landet i Latin-Amerika som har beveget seg når det gjelder abortrettigheter. De fleste land i Latin-Amerika tillater abort av medisinske årsaker eller ved tilfeller av voldtekt.
Det er fortsatt direkte forbud i El Salvador, Honduras, Nicaragua, Den dominikanske republikk og Haiti.
Det chilenske grunnlovsutkastet er blitt kritisert fordi det ikke omtaler en grense for hvor langt i svangerskapet rettigheten gjelder.
Anti-abort-aktivister i Chile vender nå oppmerksomheten mot avgjørelsen i den amerikanske høyesteretten. De mener abort-spørsmålet ikke skal avgjøres i grunnloven. Det er en politisk avgjørelse, argumenterer de.
Chile har hengt etter på sivile rettigheter. Konservative katolske grupper har hatt mye makt. Det har vært mange protester for et mer rettferdig samfunn. Ekteskap mellom personer av samme kjønn ble legalisert i fjor.
I desember vant Gabriel Boric presidentvalget. Han kom til makten med et venstre-orientert program. Programmet forsvarer blant annet retten til abort.