– Vi er uenige om nesten alt.
Ordene tilhører Aleksandar Vucic. Han er Serbias president. Og han har vært i krisemøte med Kosovos leder. Uten at det løste problemene.
Kosovo og Serbia er naboer. Men ikke gode naboer. I sommer ble forholdet verre igjen.
– Dessverre kom vi ikke til enighet i dag. Jeg gir ikke opp, sa EUs utenrikssjef torsdag.
Vi må mange år tilbake i tid for å forstå mer. Kosovo brøt ut av Serbia i 1999. Det skjedde etter en voldsom krig. De ville bli et selvstendig land. Men Serbia var imot dette. Slik er det fortsatt.
Nå forsøker Den europeiske union (EU) å hjelpe dem. Igjen.
For i sommer våknet konflikten igjen. Den handlet om bilskilt og ID-papirer. Det førte til skyting og avstengte gater.
Kosovo gikk med på å anerkjenne skilt og ID-papirer fra Serbia. Det gjaldt for folk som bor i Kosovo. Det skulle vare i 30 ekstra dager, sa de.
Men landene fortsatte å snakke skarpt til hverandre.
– Vær ansvarlige, sa EU til dem.
EU har meklet mellom landene i over et tiår. Det er lite håp om at noe endrer seg raskt. Det sier Dimitar Bechev. Han jobber ved tankesmia Carnegie Europe.
Nato er Vestens forsvars-samarbeid. Nato leder en egen Kosovo-styrke. Den står klar til å handle. Det sa Nato-sjef Jens Stoltenberg onsdag.
Han ba alle parter unngå vold. Natos soldater følger situasjonen nøye.
Kosovos folk skal ha det trygt. De skal få bevege seg fritt. Nato lover dem hjelp om det blir nødvendig.
Nato har en oppgave i Kosovo. De skal sørge for fred og ro. Slik har det vært siden 1999. De gjør det på vegne av verdens-organisasjonen FN. I 1999 bombet Nato Serbia for å fjerne regimet.