8. mars tok Tajsiia Mokrozub med seg babyen sin og dro. I to uker hadde krigen i Ukraina herjet. Mokrozub søkte trygghet i Polen. Ektemannen måtte bli igjen.
Hun trodde krigen raskt ville ta slutt. Og at hun ville være hjemme igjen innen mai. Men et halvt år senere ber mannen henne bli værende.
I hjembyen Zaporizjzja skyter de nær atomkraftverket. Kampene er nær.
Hun drømmer nå om å være hjemme til vinteren. Hun håper at Ukraina klarer å slå ned Russlands angrep.
Onsdag har krigen vart i seks måneder. Mange flyktninger får ikke reise hjem med det første. Hvis de i det hele tatt har noe hjem å vende tilbake til.
Mange vil føle seg utrygge. Selv i områder der Ukraina har kontroll.
Så de venter på enden av en krig. Som ikke viser tegn til å ta slutt.
De fleste flyktninger er kvinner. Mange har svært små barn. De har ikke mulighet til å jobbe.
– Det later til at tiden har stanset. Ikke bare for meg, men for alle ukrainere, sier Mokrozub.
Krigen skaper en stor krise. Flere millioner ukrainere flyktet fra landet.
Polen har tatt imot flest ukrainere. I Warszawa er det nå 180.000 ukrainske flyktninger.
De virker nærmest usynlige.
Polen er nær Ukraina. Det går an å besøke familien.
– Vi ønsket ikke å reise lenger, sier 42-år gamle Galina Injutina. Hun kom til Polen i begynnelsen av mars. Hun og sønnen lengter fryktelig etter skogene, jordene og maten.
– Mamma. Hvis vi reiser lenger unna, vil det ta oss lenger tid å komme oss hjem, sa han til henne.
Oleh Jarovij kom for seks år siden. Han har sammen med kona bygget opp en kaffebar-kjede. Han har gitt jobb til ukrainske kvinner.
– Halvparten av dem planlegger å reise tilbake. Så de prøver ikke engang å lære seg polsk, sier Jarovij.
– De ser bare etter en enkel jobb uten noen ekstra utfordringer.
Tetiana Bilous drev med utleie av leiligheter. Nå jobber hun i et av Jarovijs kjøkken. Hun flyktet to dager etter at krigen startet.
Hun savnet mannen sin. Og dro tilbake for et besøk. Hun ble livredd av sirener og angrep.
– Alt er usikkert, sier hun.
