– Konflikten er like uløst som alltid, sier Hilde Henriksen Waage til Klar Tale. Hun snakker om Israel og palestinerne og deres dårlige forhold. Israel har drept 100 palestinere hittil i 2022. Det sier verdens-organisasjonen FN. Tirsdag skjedde det under et raid på Vestbredden. Seks palestinere ble drept, sier palestinske myndigheter. Israel sier de ville stoppe produksjon av eksplosiver i en leilighet.

Waage er professor i historie fra Universitetet i Oslo. Hun jobber også som senior-forsker ved instituttet PRIO. Waage kan mye om den såkalte Midtøsten-konflikten, som har blitt kalt «verdens vanskeligste konflikt».

– Israel viser ingen vilje til å gi fra seg de okkuperte områdene.

—  Hilde Henriksen Waage, professor

Israel skal ha valg igjen 1. november. Benjamin Netanyahu håper å ta makta tilbake. Han utfordrer Yair Lapid, som er statsminister i dag. Men valget får ingenting å si for uvennskapet med palestinerne, ifølge Waage.

Enkelt forklart handler konflikten om land, sier hun.

Israel kontrollerer flere områder. Denne okkupasjonen har vart siden 1967. Israel har tatt Vestbredden, Gaza, Øst-Jerusalem og Golanhøydene. Israel mener disse områdene er deres fra gammelt av.

Staten Israel ble først opprettet etter andre verdenskrig. De tyske nazistene forsøkte å utrydde jødene. Israel skulle være en jødisk stat som beskyttet dem. Men det bodde palestinere der fra før. Nå lever palestinerne under Israels kontroll.

På palestinsk side er de splittet, sier professor Waage. Partiet Hamas og organisasjonen PLO er også i konflikt.

På 1990-tallet var konflikten mellom palestinerne og Israel nærmere en løsning. Å opprette to stater skulle gi dem hvert sitt land å bo i.

– Den gang var to stater et tema på ekte. I dag er dette håpet helt dødt, sier Waage.

– Hvorfor det?

– Israel viser ingen vilje til å gi fra seg de okkuperte områdene, sier Waage. Hun nevner også splittelsen blant palestinerne. De står ikke samlet.

Dagens statsminister i Israel sier han støtter to stater. Det er bare hyggelig prat, sier professoren.

Vanlige folk i Israel bryr seg lite om saken, sier Waage. Palestinerne bor i de palestinske områdene. De lever livene sine skilt fra Israel. Israelere og palestinere vet lite om hverandre. Men noen steder bor fiendene side om side. Som i steder i Israel og Øst-Jerusalem. Israelere blir skremt hvis palestinere nær dem gjør opprør. Da roper de gjerne på mer militære og politi, forklarer hun.

Av og til gjør palestinere opprør. De skyter raketter mot fienden. Andre handler alene eller i små grupper. De har enkle våpen. Palestinske Mujahed Dawood døde nylig på sykehus. Israelske soldater skjøt ham. Han kastet steiner mot dem, sa hæren.

Verden kritiserer Israel – gjennom FN. Israelere flytter inn på palestinske områder. De river hjemmene til palestinere. Og de nekter å trekke seg bort fra områdene de okkuperer. Likevel får det få følger. Mektige land i Vesten passer på partneren Israel. De dropper økonomiske straffer som andre land opplever å få når de bryter regler.

– USA og Europa holder sin beskyttende hånd over Israel, sier Waage.

Men Australia irriterte nylig Israel. Regjeringen anerkjenner ikke lenger Jerusalem som hovedstaden i Israel. Det er strid om denne byen, for palestinerne vil ha Øst-Jerusalem som sin hovedstad.

– Temaet bør løses som del av freds-forhandlinger, mener Australia.

– Jerusalem er Israels evige, udelte hovedstad. Ingenting vil endre det, svarte statsminister Yair Lapid.

---

Fakta: Midtøsten-konflikten

• Israel og palestinerne er uvenner.
• Konflikten handler om land, sier ekspert.
• Valget i Israel 1. november vil endre lite på konflikten.

---