– Det er en form for fengsel. Det finnes ikke noe frihet her, sier en person. Personen bor i den beryktede al-Hol-leiren i Syria.
Vold og lovløshet får herje fritt. Det står i en ny rapport. Samtidig lever folk svært dårlig.
– Vi er mellom to branner: Sikkerhets-styrkene og ekstremistene, sier beboren.
Må de bo i al-Hol for alltid? Mange frykter dette.
Det bor over 50.000 mennesker i leiren. Det sier verdens-organisasjonen FN. Én av fem er utenlandske. De mistenkes for å ha vært knyttet til terror-gruppa IS.
Organisasjonen Leger Uten Grenser hjelper mennesker i nød. De ber partene ta ansvar for dem som bor i leiren.
Flere land har personer som er sperret inne i al-Hol.
Så kommer en alvorlig advarsel. Ekstremister får stadig mer innflytelse i leiren.
Mange av dem som bor der, er barn, sier organisasjonen.
Foreldre er bekymret. Barna har det tøft. De får ikke helsehjelpen de trenger. Samtidig er det mye vold i leiren.
– Vi har sett og hørt mange tragiske historier. Det sier Martine Flokstra. Hun leder Leger uten grensers jobb i Syria.
Noen barn har dødd. De fikk ingen helsehjelp da de trengte den akutt. Dessuten forsvinner gutter. Noen fjerner dem med tvang fra mødrene, ifølge organisasjonen.
Mange av barna er født i leiren.
– De frarøves sin barndom. De er dømt til et liv med vold og utnytting. De får ingen skolegang, sier Flokstra.
I rapporten står det om en fem år gammel gutt. En lastebil kjørte på ham. Gutten døde etter å ha ventet flere timer. Han rakk aldri noe sykehus.
I 2021 døde 79 barn i leiren, ifølge Leger uten grenser.
Noen er drept. De fleste dør som en følge av kriminalitet.
Også norske personer er i leiren. Land lar være å hente hjem sine borgere. Selv om myndigheter nord i Syria har bedt dem om å gjøre det.
– Det er gjort for lite for å få stengt leiren, sier Flokstra.
Land er redde for borgerne sine. De kan ville gjøre skade, frykter de. Mens en annen grunn er politisk. Det kan bli upopulært å hente hjem personer.
Australia og Nederland har hentet hjem borgere nylig.
