Mener flyktninger er ekstra utsatt etter skjelvet

For 12 år siden startet borgerkrigen i Syria. Den får mye mindre oppmerksomhet i dag, men for mange syrere tok den aldri slutt. Og for mange av dem ble situasjonen verre etter jordskjelvet mandag.

Lokale rednings-mannskap og overlevende kjemper i snø regn og kulde. De prøver å finne andre som har overlevd i ruiner av bygninger som har rast sammen.

– Det er hjerteskjærende å se hvor raskt 12 millioner flyktninger og fordrevne er blitt glemt de siste årene. Og helt glemt etter at krigen brøt ut i Ukraina, sier Jan Egeland til nyhetsbyrået NTB. Han er generalsekretær i Flyktninghjelpen.

[ Over 5.000 døde etter jordskjelvet ]

Det store skjelvet skjedde nord for byen Gaziantep i Tyrkia. Der bor det til vanlig rundt to millioner innbyggere. I tillegg lever det rundt en halv million flyktninger fra Syria der.

Byen er bare sju mil fra grensa til Syria. I starten bodde flyktninger i telt i egne leirer. Fra 2017 har leirene begynt å stenge. Da flyttet mange av flyktningene fra Syria inn til fattige deler av byen.

Etter skjelvet er det store skader i Gaziantep. Slik er det også i byene Adana og Diyarbakir, hvor det også bor flere millioner innbyggere. Flere titusener av disse er fra Syria.

Skjelvet har også gjort stor skade nordvest i Syria. I dette området er det over 4 millioner innbyggere, og halvparten av dem er folk på flukt fra andre deler av Syria. Flere av dem lever under svært dårlige forhold i leirer med telt rundt byene Azaz og Afrin.

Området blir kontrollert av opprørere i borgerkrigen. Store byer som Aleppo og Hama var fra før i ruiner. Derfor er det svært få som lever der nå. Husene er ofte skadd, og svært sårbare for jordskjelv.

– Jeg har reist mye rundt i de ødelagte byene. Det er som å se Dresden og Stalingrad etter andre verdenskrig. Det er hauger med ruiner, sier Egeland.

I regionen Idlib er det en annen gruppe som har kontroll. Denne er en del av al-Qaida. Rundt to millioner syrere på flukt lever også i denne regionen. Disse var helt avhengig av hjelp, også før skjelvet.

Ingen har oversikt over hvor mange som kan ha dødd i området. Men ifølge sivilforsvarsgruppa De hvite hjelmene er det full krise i området.

– Jordskjelvet gjør katastrofen komplett. Det blir håpløst. Både i Idlib og de områdene av Aleppo som opprørerne har kontroll. Der er det fortsatt er krig hver eneste uke, sier Egeland. Han sier områdene er avhengig av nødhjelp. Og allerede før skjelvet var det for lite hjelp å få, sier Egeland.

– Mange land gir mindre enn før til syrere på flukt. Vi har mindre å bruke per flyktning enn det vi hadde for tre-fire år siden, sier han.

[ Redder mennesker ut av ruinene ]

Egeland er bekymret for hvordan nødhjelp skal bli sendt inn i områdene. For den må enten bli sendt inn via områder der regjeringen i Syria har kontroll, eller via Tyrkia. Egeland er mer trygg på hjelpearbeidet i Tyrkia.

– Tyrkerne er veldig flinke på å organisere hjelp til ofre for jordskjelv. De er vel blant verdens beste på dette, sier han.

Situasjonen i Syria har endret seg lite de siste årene. Det har bidratt til at mange av flyktningene føler at situasjonen er håpløs.

– Situasjonen i Syria har et desperat behov for en politisk løsning. Jeg håper at det nå kan bli fart på forhandlingene, sier Egeland.

– Nå har partene en felles fiende, nemlig skadene fra jordskjelvet. Kanskje kan det nå bli en politisk framgang ved at Syria, Tyrkia og opprørerne snakker sammen om en fredelig løsning, sier han.