Verden

Død og knuste drømmer i Atlanterhavet

Båter som kommer til land uten levende om bord kalles spøkelsesskip. Dette er historien om ett av dem.

Tidlig en morgen i mai 2021 oppdaget noen fiskere en liten båt. Båten kom utenfor kysten av den karibiske øya Tobago. Da de nærmet seg, kjente de lukten av død.

Fiskerne fant likene av 13 svarte menn om bord. De lå også tre hodeskaller og flere knokler i båten.

Ingen visste hvem mennene var eller hvor de kom fra. Hvorfor dro de ut på havet i den lille båten, hvordan døde de? Nyhetsbyrået AP har lett etter svar i nesten to år.

Litt etter litt har historien tatt form.

Båten dro fra Vest-Afrika 135 dager før den ble funnet utenfor Tobago. Målet var Kanariøyene. Men dit kom den aldri. I stedet endre båten opp på den andre siden av Atlanterhavet. Nesten 4.800 kilometer unna.

Minst sju slike båter ble skylt i land i Karibia og Brasil i 2021. Om bord lå levninger av døde mennesker.

Europeiske land har ønsket å stoppe flyktninger og migranter å komme over Middelhavet. Landene har brukt milliarder av kroner på dette.

Disse båtene kan være et resultat av det. Det har tvunget mange desperate mennesker ut på en farlig ferd. Folk har lagt ut på reise langs vestkysten av Afrika. De har håpet å nå Europa via de spanske Kanariøyene.

2.687 mennesker kom til Kanariøyene på denne måten i 2019. To år senere kom det over 22.000. Det sier spanske myndigheter.

Hvor mange som endte sine dager i Atlanterhavet, vet ingen.

Pedro Vélez jobber ved Det spanske instituttet for oseanografi. Han er ikke overrasket over at båter fra Afrika havner på andre siden av Atlanterhavet.

– Forholdene i Atlanterhavet er ekstremt tøffe, sier Vélez.

AP har intervjuet har gått gjennom politidokumenter og hentet inn DNA-tester. De har også intervjuet familie og venner av de døde. Slik kan de dokumentere at 43 unge menn gikk om bord i båten. Båten reiste fra fiskerlandsbyen Nouadhibou i Mauritania i januar 2021.

Mennene var fra Mauritania, Mali og Senegal. Noen kanskje fra andre vestafrikanske land. 33 av mennene er identifisert ved navn. Mennene døde trolig av kulde og dehydrering. Det mener rettsmedisiner Eslyn McDonald-Burris i Trinidad.

May Sow ventet på nevøen sin i den franske byen Orléans. Hun visste at Alassane Sow var på vei til Europa. Han hadde fortalt at han hadde betalt rundt 17.000 norske kroner til en menneskesmugler. Han hadde lovet ham plass på en solid båt med skikkelig motor.

May Sows nevø Alassane var blant de 43 som var om bord i båten som ble oppdaget utenfor Tobago, 135 dager etter å ha lagt ut fra Mauritania. Foto: Felipe Dana / AP / NTB

Tanten advarte ham og kalte det «selvmord». Men 30-åringen var fast bestemt på å komme til Frankrike. Familien i både Mali og Frankrike var redde da de mistet kontakten med ham.

AP tok kontakt med familiene de har sporet opp. De delte bilder de har tatt. Mange fikk svar på hva som skjedde med deres kjære. May Sow er én av dem. Hun kjente igjen skjorta til nevøen.

Hva som skjedde i båten, får vi aldri vite. Men overlevende fra lignende båter kan fortelle hva de opplevde.

Moussa Sako fra Mali ble reddet fra en slik båt. Båten ble oppdaget av et fly rundt 500 kilometer fra den spanske øya El Hierro. Den hadde reist fra Mauritania 22 dager tidligere. 63 mennesker var om bord. Bare Sako og to andre overlevde.

Båtføreren var fra Senegal. Turen til Kanariøyene skulle bare ta fire til fem dager. Slik gikk det ikke. Etter kort tid var det slutt på mat og drikke. Den fjerde dagen gikk de også tom for drivstoff.

De neste ukene drev båten stadig lengre til havs. Én etter én om bord døde. Da redningen endelig kom, var det for sent for 60 av dem som var om bord.













Siste utgave

På forsiden nå