11. og 12. juli kommer de mektige folkene til Vilnius i Litauen. Det er tid for toppmøte i Nato. Forsvars-samarbeidet som snart fyller 75 år. Både USA, Norge og andre land i Vesten er med. Nato skal beskytte alle landene sine mot angrep.

Sikkerheten skal være på topp. Blant annet med luftvern fra Spania og Tyskland. Slikt vern skal kunne skyte ned droner, fly og missiler.

Nato skal håndtere flere store saker. Men mye blir likevel bestemt på forhånd, ifølge Rolf Tamnes. Han jobber ved instituttet Nupi.

– Under toppmøtet er det de «store gutta» som møtes, sier han til Klar Tale.

Sjefen fortsetter

Vi vet at Jens Stoltenberg fortsetter som sjef. Toppmøtet sier formelt ja denne uka.

– Jeg er beæret, skrev Stoltenberg på Twitter. Han fortsetter til oktober 2024.

Sverige med i Nato?

Tyrkia er fortsatt skeptisk til å slippe Sverige inn i Nato. Ungarn har heller ikke godtatt svenskene. De venter og ser hva Tyrkia gjør. Når Sverige får bli med, er usikkert. Håpet er innen toppmøtet.

– Dette er en krevende sak politisk. Og ydmykende for svenskene, sier professoren i Nupi.

Tyrkia har stilt en rekke krav. Striden handler blant annet om grupper som bor i Sverige. Og som tyrkerne ser på som fiender. Sverige har vært for snille mot dem, ifølge tyrkerne. Nylig lot svensk politi folk brenne Koranen, muslimers hellige bok. Tyrkias leder var lite begeistret.

Nesten alle i Tyrkia er muslimer.

Våpen til Ukraina

Nato er ikke en del av krigen mellom Ukraina og Russland. Men landene i Nato hjelper Ukraina med våpen. USA vil nå gi dem klasebomber. Men det er uenigheter blant landene i Nato. Norge nekter å gi Ukraina slike våpen.

– Det er helt uaktuelt. Og det vil jeg markere veldig tydelig. Vi tar avstand fra all bruk av klasevåpen, sa statsminister Jonas Gahr Støre. Det skriver nyhetsbyrået NTB.

Nato-sjef Stoltenberg sier det er opp til hvert land hva de vil gi. Nato avgjør ikke dette. Han sier samtidig at Nato vil gjøre Ukraina sterkere.

Ukraina i Nato

Ukraina ønsker å bli med i Nato. Også dette kan bli et tema, sier ekspert Tamnes. De ønsker seg en invitasjon under toppmøtet. Om at de får bli med når krigen er slutt.

– Vi trenger et klart og tydelig signal, sa Ukrainas president nylig.

Nato har toppmøter årlig, sier professor Tamnes. Neste år blir det ekstra stort med Natos jubileum. Møtet blir i Washington i USA. Også fjorårets møte var viktig, sier han. Det var i Madrid i Spania. Og krigen i Europa var i gang.

Penger på forsvar

Landene i Nato bruker penger på sine egne forsvar. Sammen skal de kunne beskytte hverandre. Men bruker hvert enkelt land nok? Målet er 2 prosent av BNP. Det er summen av alle varer og tjenester et land produserer på et år. Minus det landet må bruke i produksjonen. BNP sier noe om størrelsen på økonomien i et land.

Norge skal nå love å bruke 2 prosent. Det skal skje innen 2026.

Landene skal snakke om dette målet på toppmøtet. Nato-landene bør bruke minst 2 prosent, mener Stoltenberg.

Angrep til sjøs

Tamnes i Nupi nevner enda et tema. I fjor sprengte noen to gassrør i Østersjøen. Slike angrep kan skje igjen. For eksempel mot olje-plattformer. Hvordan skal Nato beskytte landene sine mot dette?

Russland ser på Nato som en trussel. Og at Nato kommer stadig nærmere dem. Og Nato regner Russland som en trussel, spesielt etter krigen i Ukraina. I starten av krigen truet Russland med atomvåpen. Det har de i stor grad sluttet med. Kina skal ha advart dem mot det.

– Hvordan vil en krig mellom Nato og Russland se ut?

– Det er umulig å si, sier Tamnes. Nato vil være sterkere enn Russland i en vanlig krig, sier han. Samtidig har russerne atomvåpen. Det samme har USA og andre Nato-land. Spørsmålet er om russerne velger å ta slike kjernefysiske våpen i bruk.

USA er det eneste landet som har angrepet med atomvåpen. Det skjedde under andre verdenskrig i kampen mot Japan. En atomkrig er svært lite ønsket i verden, da det vil føre til enorme ødeleggelser.

[ Hvor farlig er egentlig atomvåpen? ]

---

Fakta: Toppmøte i Nato

• Ledere i Nato-land møtes i Vilnius i Litauen.
• Toppmøtet i forsvars-samarbeidet er 11. og 12. juli.
• Landene skal diskutere flere viktige saker.

---