Barn og voksne røsker med seg det de klarer å bære. Med frykt i blikket flykter de for livet. 26. oktober angriper gruppa M23 byen Bambo. Angrepet skjer midt på dagen.

Gruppa har med seg bombekastere. Til og med soldater og politi legger på flukt. De er maktesløse mot opprørerne. Helsearbeidere forteller at M23 dreper helt vanlige mennesker øst i Kongo.

Krig og konflikt river Kongo i stykker. M23 har gjort situasjonen verre igjen. De er voldelige og er i opprør mot regjeringen.

– I bunn og grunn handler denne konflikten om tilhørighet, sier Morten Bøas. Han er ekspert på fred og konflikt i Afrika. Bøås er forsker ved instituttet Nupi.

Kongo ligger i Sentral-Afrika. Det er et av de største landene i Afrika. Mye av konflikten skjer øst i landet. Nabolandet Rwanda er også dratt inn i konflikten.

M23 er en gruppe som bruker våpen. Den består av mange kongolesiske tutsier, sier Bøås. Den etniske gruppen Tutsi er en minoritet.

Flere etniske grupper bor i Kongo. Mange snakker forskjellige språk. Folk er knyttet til etnisiteten sin. Den har vært viktigere enn nasjonalitet for mange, ifølge FN-sambandet.

M23 laget en fredsavtale med regjeringen i 2013. Mye av konflikten handler om avtalen, sier Bøas. Gruppa mener at tutsier blir diskriminert i landet.

– Regjeringen i Kongo skylder på Rwanda. De mener at Rwanda støtter M23. Men Rwanda nekter for dette. Sannheten ligger kanskje et sted midt imellom.

Rwanda har en viss grad for sympati for tutsiene, sier han. Tutsiene ble utsatt for folkemord i Rwanda i 1993. Flere flyktet til Kongo.

Det er også mange mindre grupper i Kongo som driver med opprør, sier Bøås. Mange av disse konfliktene er lokale. Flere forsvarer egne områder.

– Hva gjør Kongos ledelse med dette?

– Den nasjonale makten sitter i Kinshasa. Det er ikke langt fra Atlanterhavet. Det grenser til Uganda og Rwanda. Avstanden er stor. Regjeringen har ikke kontroll over mange områder.

Bøås sier at regjeringen er avhengig av at andre grupper støtter dem.

– Folk har lite tillit til hæren og staten. Hæren har ikke klart å stoppe M23. Nå er det er mylder av ulike bevegelser.

Hva gjør vanlige folk oppi det hele? De må ofte knytte seg til opprørsgrupper, sier Bøås. For å beskytte seg selv og sine områder.

– Gruppene må tjene penger. Det gjør de ved å kreve skatt. De kan for eksempel sette opp sperrer i veien. Også må folk betale for å komme forbi.

Situasjonen har ført til at mange har flyktet. 6,9 millioner mennesker har flyktet, ifølge tall fra FN. Det er flere enn alle i Norge.

Voldtekter er et stort problem blant flyktningene. En kvinne i Kongo fortalte om hvordan hun ble voldtatt. Hun bor i en flyktningleir med barna. En mann kom inn i teltet hennes mens barna var ute.

– Jeg ville skrike. Men han holdt for munnen min. Han truet med å drepe meg, sa hun til nyhetsbyrået AP.

[ Uskyldige blir ofre i krigen ]

Kvinner og jenter er spesielt utsatt for voldtekt når de er på flukt. Hver dag skjer det 70 overgrep i gjennomsnitt. Det sier organisasjonen Leger uten grenser.

Mange ønsker å reise tilbake til hvor de kommer fra. Men da må konflikten roe seg. Mange har et sterkt forhold til området sitt, sier Bøas.

FNs hær har vært inne i landet. Men nå skal de trekke seg ut. Det tror Bøås er positivt. Hæren deres er upopulær blant folk. Ting har ikke blitt bedre mens de har vært der, sier forskeren.

– Dette er egentlig historien om hvordan det har vært i landet de siste ti til 20 årene.

---

Krig i Kongo

• Mange grupper kjemper med våpen i Kongo.
• Gruppa M23 kjemper mot hæren i landet.
• Folk må flykte fra der de bor.

---