Verden

– Det er nesten ingen hus som står igjen

7. oktober startet det som skulle bli en langvarig krig mellom Israel og Hamas. Situasjonen er fortsatt veldig vanskelig for palestinerne.

Lyden av raketter, skudd fra maskingevær og skrik. Det er noe palestinerne har måttet bli vant til. Israel sitt angrep fortsetter. Men noe har endret seg, i hvert fall i den nordlige delen av Gaza. Der er det blitt stillere.

Alt som er igjen, er ruiner. Den nordlige delen Gaza av er ikke til å kjenne igjen, ifølge overlege Geir Stray Andreassen.

– Det er helt utbombet, sier Stray Andreassen på telefon til Klar Tale. Overlegen jobber for Norwegian Aid Comittee (Norwac). Telefonlinjen fungerer ikke helt som det skal. Derfor er det noen ganger vanskelig for oss å høre hva Stray Andreassen forteller.

Gaza

Minst 33.797 palestinere er blitt drept siden krigen startet. Mange av dem er barn og kvinner, ifølge nyhetsbyrået NTB.

– Vi ser ikke så mange barn, sier Stray Andreassen.

Overlegen er for øyeblikket på Al Adwan-sykehuset. Der har de ikke en egen barneavdeling, men han har vært innom flere sykehus, hvor de har barneavdelinger. Der beskriver han barn som ikke har fått mat på flere dager. De er utsultet.

– Vi har spurt noen om hvor alle barna er. Da var det en som svarte at de dør før de kommer til sykehuset, forteller han.

Det er færre og færre palestinere igjen nord på Gaza. De fleste har flyktet til sør.

For sykehusene i nord betyr det færre av de mest kritiske skadene. Likevel er det en del infeksjoner de må ta hånd om, med minimalt med utstyr.

– Jevnt over er utstyret dårlig og veldig slitt, sier Stray Andreassen.

Han sier at helsevesenet til Gaza har slitt lenge. Men at det nå har gått fra vondt til verre.

Stray Andreassen kom til sykehuset med en konvoi. Det er Verdens helseorganisasjon (WHO) som styrer planleggingen med konvoier. For at de fra Norwac skal kunne reise trygt mellom sykehus og mellom nord og sør, kreves det mye planlegging.

Det norske teamet fra Norwac har reist inn på Gazastripen og skal etter planen være der i to uker. F.v.: ortoped Geir Stray Andreassen, anestesilege Fadi Kabbouli, ortoped Odd Arild Ågedal og operasjonssykepleier Alice Skår. Bildet inngår i NTBs tilbud til abonnenter på nyhetsfoto. Bildet skal kun benyttes i forbindelse med angitt sak. Foto: Norwac / handout / NTB

– Da vi reiste fra sør til nord, brukte vi en konvoi fra FN. Alle hadde på seg skuddsikre vester og hjelm, forteller han.

Overlegen følte først at det kanskje var litt overdrevet. Men det er kun to dager siden det var en konvoi som ble skutt mot, ifølge Stray Andreassen.

For at de skal kunne reise trygt, snakker WHO med Hamas og Israel. De informerer om hvilken bil de ikke skal skyte på og hvor bilen skal.

Stray Andreassen forteller at det er den risikoen du tar ved å reise til Gaza.

– Den risikoen må du være innforstått med når du reiser til en krigssone, sier han.

– Takler du ikke det, kan du heller ikke reise til Gaza.

Overlegen har hatt kontakt med direktøren av Shifa-sykehuset. Der gikk Israel til angrep 18. mars. Det var Gazas største sykehus. Etter angrepet var det ikke til å kjenne igjen, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Direktøren ønsket at Stray Andreassen skulle komme dit nå. Men det sa WHO nei til. De mente det var for stor risiko, ifølge Stray Andreassen.

Heldigvis har overlegen god erfaring med å reise til Gaza for å hjelpe. Dette er gang nummer 20. Men denne gangen kan ikke sammenlignes med tidligere, ifølge ham.

– Dette er total ødeleggelse. Det kan ikke sammenlignes med noen krig tidligere. Før har det vært områder som har vært bombet. Men nå er den nordlige delen totalt utbombet, og også deler av midtre-Gaza og sør-Gaza. Det er nesten ingen hus som står igjen, forteller han.

– Det er ikke mer igjen å bombe.

Gaza

Krigen tar veldig på. Folk føler seg slitne og trøtte, ifølge Stray Andreassen.

– Mange har flyktet sørover. Men de som er igjen, går på jobb hver dag. Ikke vet jeg hvor de får pengene fra. De får nok veldig lite lønn og lever på oppsparte midler.

– Mange av de som jobber her, bor også på sykehuset. Husene deres er ødelagte. Noen bor hjemme, men mange mangler inngangsdør, vinduer og vegger. De sliter også med tilgang på vann, sier han.

Likevel kan han kanskje se en liten bedring på situasjonen. Spesielt når det kommer til mat.

– De siste to dagene har mat-situasjonen sett litt bedre ut. For et par dager siden var det første gang på fem måneder at folk hadde fått tomater. Det samme gjelder kylling.

– Kanskje har mat-situasjonen blitt bedre. Men samtidig kan det bare være et blaff, sier overlegen.

Om du ønsker å hjelpe, har Stray Andreassen et råd. Han ber folk velge å støtte de store organisasjonene. De som er vant til å jobbe på Gazastripen.

Klar Tales nyhetsbrev

Meld deg på og få en oversikt over de viktigste sakene, forklart på en enkel måte.

Mer fra Verden

På forsiden nå