Sola går ned. Palestinere på flukt prøver å finne ro. Men de finner den ikke. Lyden av droner og artilleri varer og varer.
– Mamma, kan jeg sove i armene dine? Jeg vil ikke dø, sier seks år gamle Yasmine. Hun klamrer seg til moren sin. Utenfor den tynne teltduken er det mørkt. Men lydene fra krigen stilner ikke selv om det er natt. Innenfor teltdukene er det også mange lyder og uro.
– Barna mine er redde for å sovne, sier Safa Abu Yasin.
– Jeg er også redd for livene deres om natta.
Abu Yasin og fire døtre holder nå til i Al-Mawasi. Det skal være et trygt område. Men det lite som kjennes trygt på Gaza.
Krigen har vart i snart et år. Hamas sitt angrep på Israel 7. oktober har fått enorme følger.
Abu Yasin er ofte våken store deler av natta. Hun prøver å roe ned babyen sin, Loujain. Loujain våkner mange ganger i løpet av en natt.
– Det er veldig vanskelig å roe henne ned, sier moren.
– Vi vil at hun skal føle seg trygg. Men jeg har ikke engang en vugge å legge henne ned i.
– Kom og sov, kom og sov, synger hun mykt. Det er en gammel vuggesang som forteller barn at en fugl vil komme for å våke over dem mens de sover.
32 år gamle Farah Sharshara sier at de hele tiden må leve med andres vaner og andres lyder.
– Du har de som snorker og de som våkner skrikende og gråtende av frykt, sier Sharshara.
Rami bor i et telt som er seks ganger fire meter. Her sover 27 medlemmer av hans utvidede familie.
– Før krigen hadde hver av oss vårt eget rom, i våre hjem, sier Rami.
– Nå sover vi alle på en plastduk, et teppe og en madrass.
Eman Alakhras er psykolog. Hun jobber for Doctors of the World.
– Det er de som ikke klarer å sove, fordi de frykter at de skal dø. Mange av dem har sett mennesker bli drept foran øynene deres, og de føler at de må holde seg våkne slik at de er i stand til å flykte fra angrep, sier hun.
– Mange, spesielt syke, ber om sovepiller, sier hun.
Mangel på søvn over tid gir mennesker store problemer.
Israel vil knuse gruppa Hamas. Over 40 000 personer på Gaza er drept hittil.
– Ingenting er som før, sier Mohammed Abdel Majid, som flyktet sammen med familien.
Før krigen hadde de et godt tak over hodet.
– I dag har vi en teltduk. Her bor vi – enten det er iskald vinter eller brennende varm sommer.
