Årets klimatoppmøte skal være i Baku. Det er hovedstaden i Aserbajdsjan. Møtet starter 11. november. Det er kun en uke etter at USA har valgt ny president. Det kan påvirke forhandlingene.
Parisavtalen skal bidra til at verdens land begrenser klimaendringene. Donald Trump har sagt han vil trekke USA ut av avtalen igjen.
– Alle vet hva Trump står for, sier forsker Steffen Kallbekken.
Han har fulgt med på klimaforhandlingene i flere år. USAs neste president vil ta over i januar. Nåværende president Joe Biden skal forhandle i Baku.
– Hva de lover, betyr lite om Trump vinner valget, sier Kallbekken.
Jonas Gahr Støre blir hjemme
Men hvem vil dukke opp på klimatoppmøtet? Flere ledere har ikke sagt noe om at de kommer, ifølge nettstedet Climate Home News. Det gjelder presidentene i USA, Frankrike og Kina. Indias statsminister har heller ikke sagt at han kommer.
Norges statsminister Jonas Gahr Støre kommer ikke. Dette er første gang Støre dropper et av FNs store klimatoppmøter etter at han ble statsminister.
– Det er ikke bare Støre, ganske mange statsledere i store land sier at de ikke kommer. Dette er et signal om at klimaet nå ikke står høyest på dagsordenen, sier Kallbekken.
Klimaminister Tore Sandvik skal representere Norge i Baku. Utenriksminister Espen Barth Eide og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim deltar også.
Temperaturen på kloden øker
Kalbakken sier at kriger og konflikter tar mer av oppmerksomheten. Samtidig får vi stadig nye globale varmerekorder. Det har vært en rekke hetebølger, tørkeperioder, skogbranner og kraftige orkaner. Forskere har sagt at det handler om klimaendringer.
– Menneskeheten betaler en fryktelig pris for mangelen på handling mot global oppvarming, sier António Guterres.
Han er sjef i FN.
Mye penger på spill
Det største temaet på møtet er klimatiltak i fattige land. Rike land skal hjelpe landene med å kutte utslipp og håndtere klimaendringene.
Mange av de aller fattigste landene påvirkes hardt av endringene. Men de har lite skyld i endringene selv. Afrikanske land mener det trengs flere tusen milliarder kroner hvert eneste år. Det er ti ganger så mye som dagens nivå. Europeiske kilder har tidligere sagt til avisa Politico at så store krav er uaktuelt.
Kallbekken sier det er harde fronter mellom rike land og landene som blir kalt utviklingsland. På tre punkter er det store uenigheter, ifølge Kallbekken.
- Hvem skal betale og sørge for at pengene kommer på plass? Bare de «tradisjonelt» rike landene? Eller skal også land som gradvis er blitt rikere og i dag har store utslipp av klimagasser betale?
- Hvor mye penger skal inngå i målet?
- Hvor mye av pengene skal være gaver? Skal pengene også være lån?
