– Barn skal våkne trygt hjemme, ikke løpe til tilfluktsrom om natten

– Vi lever i konstant spenning, fordi angrep skjer regelmessig og til alle tider av døgnet. 

Det skriver Nina Dorofeieva til Klar Tale. Hun har bodd i Kyiv hele tiden siden Russland startet en fullskala invasjon av Ukraina. Hun har ikke reist fra byen. 

43-åringen forteller at hverdagen ikke lenger ligner livet før krigen. 

– Nå handler livet om å overleve og dekke grunnleggende behov. 

Flyalarm, kulde og mørke

Dorofeieva beskriver en vanlig vinterdag.

Det er minus 20 grader ute. Hun våkner av flyalarmen. Om natten har raketter og droner angrepet byen. En kraftstasjon er truffet. Oppvarming blir slått av. Leiligheten blir raskt kald og strømmen forsvinner. 

Når alarmen går bør de komme seg raskt til et tilfluktsrom. Dit tar hun med seg barnet sitt. 

– Raketter flyr over hodet. De blir skutt ned, men det er likevel skremmende. 

Når alarmen er over, må hun på jobb. 

– Hverdagen fortsetter, selv om det er krig. 

– Alle går ut av tilfluktsrommene samtidig. Da blir det lange køer i trafikken. En vei som før tok halvannen time, kan nå ta tre timer. Men jobben blir ikke avlyst. Vi får ikke lønn uten videre, selv om folk viser forståelse. 

Noen ganger gråter hun sammen med barnet sitt. 

– Ikke for meg selv, men fordi vi lever med krig, kulde og usikkerhet.

– Jeg lurer på hva vi skal gjøre uten oppvarming, hvor vi skal dra og hvordan jeg kan få barnet mitt i sikkerhet.

Ni grader på skolen

I slutten av januar var det to ukers skoleferie. Etter ferien kom barna tilbake til klasserom som var mellom 9 og 13 plussgrader. 

– Dette er virkeligheten, skriver hun. 

Hun forteller at hun hele tiden må følge med på planer for strømbrudd. 

– Du sjekker når strømmen skal være av eller på, for å rekke å vaske klær eller støvsuge. 

Strømbruddene er midlertidig og kan endres. Noen ganger fungerer det ikke i det hele tatt. 

– Vi vet ikke når strømmen kommer tilbake. 

Kollegaer som bor på vestsiden av Kyiv, har vært uten oppvarming siden 9. januar 2026. 

– Selv enkle ting har blitt viktige. Har du komfyr som går på gass, kan du lage mat når som helst. Har du elektrisk komfyr, oppstår det problemer. Årsaken er at strømmen ofte er på når du er på jobb, og borte om morgenen og kvelden. 

Barna skal sove trygt

Dorofeieva får informasjon gjennom varsler på telefonen. Det er blant annet nyheter, meldinger fra myndighetene og energiselskapene. 

Det viktigste for henne er at barnet hennes skal være trygt. 

– Barn skal våkne trygt hjemme, ikke løpe til tilfluktsrom om natten. De skal gå på skole, ha fritidsaktiviteter og gjøre lekser. De skal ikke sitte i mørket med en lommelykt, skriver hun. 

Hun forteller at hun bare ønsker å kunne sove rolig, våkne, planlegge livet og leve. 

– Vi har ikke gjort noe mot noen. Det var de som kom inn i vårt hjem, i vårt land. Derfor har vi ikke reist, og vi planlegger ikke å gjøre det. Vi er hjemme og vil holde ut. 

Hun mener andre land må gjøre mer for å stanse krigen. 

– Dette burde ikke skje i det 21. århundre. Rett til makt kan ikke være normen. Det finnes internasjonal rett. Vi ønsker at andre land skal se, høre og stå på sannhetens og lovens side. 

Når hun ser barn som sover i tilfluktsrommene, blir hun lei seg. 

– Slik skal det ikke være. 

Hun opplever at situasjonen blir vanskeligere for hver måned. 

– Det er trist at det virker som om noen begynner å se på dette som normalt.