Dette vet vi om krigen i Midtøsten

Lørdag 28. februar brøt det ut krig i Midtøsten. Flere land er involvert.

Hvilke land er i krig?

USA, Israel og Iran er landene som har angrepet hverandre i over en måned. Denne uka ble det våpenhvile. Det betyr at det er pause i angrepene. 

Krigen startet med at USA og Israel gikk sammen om å angripe Iran. 

Iran har siden kommet med flere motangrep mot flere land i Midtøsten, blant annet mot Israel.

Utenom Iran og Israel er det meldt om angrep i:

• Libanon, der gruppa Hizbollah er fienden til Israel
• Qatar
• Kuwait
• Oman
• Irak
• De forente arabiske emirater
• Saudi-Arabia
• Jordan
• Bahrain
• Kypros
• Aserbajdsjan

I tillegg har Nato sitt luftvern skutt ned raketter over Tyrkia. Det er usikkert om disse var ment å treffe Tyrkia, eller om de var på avveie. 

Flere av angrepene skal være rettet mot amerikanske baser. Iran nekter for at de angriper andre land i Midtøsten. De hevder alle deres angrep er rettet mot Israel eller mot amerikanske baser.

Hva er målet med denne krigen?

Mye er usikkert om krigen. Det er flere utsagn og teorier om hva USA og Israel ønsker å få ut av den. Grunnene som snakkes mest om er regimeskifte og å hindre at Iran lager atomvåpen. 

USA og Israel har drept ayatolla Ali Khamenei. Han var Irans øverste leder. Flere andre viktige ledere i Iran er også døde. Sønnen til Ali Khamenei har tatt over rollen som ayatolla. Han heter Mojtaba Khamenei. 

USA sin president er Donald Trump. Han vil at regimet i Iran skal skiftes ut. Han sier at USA må godkjenne hvem som blir leder i Iran. Han har ikke godkjent Mojtaba. 

Pete Hegseth er forsvarsminister for USA. Han sier målet ikke er å kaste regimet. Han sier at Iran er farlige for USA og verden fordi de kan lage atomvåpen. Han sier at målet til USA er å ødelegge missilene og marinen til Iran. 

Iran har lenge jobbet med teknologi for atomkraft. De sier at de kun vil bruke den til å lage strøm. Men flere land i vesten er redde for at Iran egentlig vil lage atomvåpen. Det kan du lese mer om her.

Hvor mange er døde?

Det er vanskelig både for journalister og organisasjoner å jobbe i området. Derfor er det mange ulike tall om hvor mange som er døde. Mange av tallene er ikke bekreftet.

Så langt er rundt 4 400 bekreftet drept. Det kan være flere. De fleste av de drepte er fra Iran. Andre har blitt drept i blant annet Libanon og Israel. Seks soldater fra USA er og bekreftet døde. 

Over en million mennesker er nå på flukt. De fleste av dem er fra Libanon. Det er fordi Israel har gjennomført store angrep mot landet. 

Hvor lenge vil krigen vare?

Ved starten av kampene sa Trump at angrepene ville vare i omtrent fire uker. Vi er nå over tre uker inne i krigen.

Trump snakker om at USA og Iran har hatt samtaler om fred. Det nekter Iran for at har skjedd. Likevel sier kilder til nyhetsbyrået AP at Iran har fått dokumenter om en fredsavtale fra USA. 

Trump har foreslått en våpenhvile på én måned, mens landene snakker om fred. Samtidig har USA gitt 2000 soldater ordre om å dra til Midtøsten. 

Hvordan påvirker dette resten av verden?

Den største effekten vi har sett til nå, er at olje har blitt mye dyrere. Flere av landene som produserer olje, ligger i Midtøsten. På grunn av krigen får de verken laget like mye, eller fraktet olje ut til verden.

Iran har stengt ned Hormuzstredet. Det er en av verdens viktigste kanaler for eksport av olje. Flere skip har blitt angrepet på vei gjennom kanalen. 

Kan krigen spre seg til Norge og Europa?

Det er ikke tegn til at verken Iran, USA eller Israel vil angripe Europa direkte. Likevel merkes uroen. 

Flere land i EU har sendt både skip og fly til Midtøsten for å beskytte basene sine i området. Noen har og sendt skip som skal beskytte Kypros, som og er del av EU. 

Britiske baser på Kypros ble angrepet etter at Storbritannia ga USA lov til å bruke dem. 

Frankrike vil ruste opp atomprogrammet sitt. Det vil de ha med flere europeiske land på. De mener det vil skremme bort andre fra å angripe Europa.

Norge har også blitt spurt om å delta i dette. Norge har ikke sagt nei, men at vi vil bruke tid til å bestemme oss. 

Kilder: NTB, VG, Dagsavisen.