Norge
– Dramatisk at Norge sier nei
Arbeiderpartiet stemte nei til post-direktivet på sitt landsmøte i helgen. Det kan bli dramatisk for EØS-avtalen, mener ekspert.

I helgen stemte Arbeiderpartiet (Ap) nei til post-direktivet. Det er en regel som Den europeiske union (EU) vil at Norge skal følge. Sosialistisk Venstreparti (SV) og Senterpartiet (Sp) har allerede sagt nei til post-direktivet. Det skriver nyhetsbyrået NTB. Dermed kan Norge komme med sitt første veto mot en regel som EU vil innføre. Veto betyr at noen bruker sin rett til å si nei til noe.
Post-direktivet åpner for fri konkurranse for å levere brev under 50 gram. Det betyr at andre enn Posten ville kunnet dele ut brev, hvis direktivet hadde blitt en del av norsk lov. Post-direktivet hadde også kunnet endre dagens ordning med lik porto over hele landet.
Regjeringen vil allerede denne uken ta kontakt med EU i Brussel. De skal forsøke å finne ut hva konsekvensene av et nei til direktivet vil bli. Samtidig må statsministeren forberede seg på å møte Stortinget. Der venter leder for Høyre Erna Solberg. Hun vil ha en forklaring på hva Norges første veto vil bety for framtid til avtalen med Det europeiske økonomiske samarbeids-område (EØS). EØS-avtalen bestemmer hvordan handelen mellom EU og EØS-landene skal foregå.
Lederen for organisasjonen Nei til EU mener at Aps vedtak har gjort norsk medlemskap i EU til en fjern drøm. Mens Europabevegelsen ser på et veto som en god test på hva EØS-avtalen egentlig er verdt.
Et norsk nei til post-direktivet er dramatisk. Det mener professor Fredrik Sejersted. Han mener Norge må være forberedt på at deler av EØS-avtalen blir stoppet.
– Post-direktivet går til kjernen av hva EØS-avtalen handler om. Et nei fra Norge kan få konsekvenser for store deler av avtalen, sier Sejersted til NTB.
– Et nei til EUs post-direktiv er først og fremst en politisk sak. For Posten Norge vil det ikke få store konsekvenser, sier Arvid Moss. Han er styreleder i Posten Norge.
Hele 181 av 295 stemte nei til post-direktivet på Aps landsmøte. Statsminister Jens Stoltenberg hadde håpet på et ja. Likevel ville han ikke kalle dette et nederlag.
Han frykter ikke sterke reaksjoner fra EU. Men han er redd for at deler av EØS-avtalen kan bli ugyldig.