Et år med Donald Trump

20. januar 2025, for ett år siden i dag, stod Donald Trump foran et hav av folk i Washington D.C. Da fikk Trump rollen som President av USA for andre gang. 

Allerede første dag skrev han under på 47 ordre som skulle endre USA. De gikk ut på blant annet å:

• Trekke USA ut av Verdens helseorganisasjon (WHO).
• Trekke USA ut av Parisavtalen.
• Erklære nasjonal krise ved grensen til Mexico.
• Gjøre at 1500 mennesker ikke blir straffet for stormingen av kongressen fire år tidligere.

Det er bare noen få av mange endringer som skjedde på dag én.

Hele året med Trump som leder at USA har vært preget av høy tempo. Det har ført med seg store endringer, konflikter og internasjonale reaksjoner. 

Klar tale oppsummerer noe av det viktigste som skjedd.

Har Trump stoppet kriger?

Før han ble president lovet Trump å skape fred. Han skulle avslutte både krigen på Gaza og krigen i Ukraina. Det skulle han få til på én dag.

De første månedene var det flere samtaler mellom USA, Russland og Ukraina. Etter et år pågår krigen ennå.

Det har gått noe bedre med konflikten på Gaza. I oktober forhandlet Trump frem en avtale mellom Israel og Hamas. Den har ført til våpenhvile på Gaza. De er nå i fase to av Trump sin fredsplan. Men organisasjonen Amnesty mener det fortsatt pågår et folkemord.

Trump sier han har stanset minst åtte kriger siden han tok over som president. For det mente han at han burde fått Nobels fredspris. Den gikk heller til Maria Corina Machado. 

Men flere av konfliktene han sier er løst, pågår fortsatt, ifølge den britiske avisen BBC. 

Står i flere konflikter selv

Siden Trump ble president har USA bombet sju land. Trump står også i dag i flere konflikter selv. 

I starten av januar gikk USA inn i Venezuela og bombet flere steder. De tok med seg presidenten Nicolás Maduro. Han sitter fanget i USA, og er tiltalt for blant smugling av narkotika. 

Iran opplever for tiden de største protestene på mange år. Trump har truet Iran med å gripe inn dersom de dreper demonstranter, noe som har skjedd. 

I disse dager presser Trump på for å overta øya Grønland. Den tilhører Danmark, men har selvstyre. USA mener de trenger øya for nasjonal sikkerhet. Danmark og resten av Europa vil ikke at dette skal skje. 

Det er mye spenning knyttet til situasjonen. 

Mindre samarbeid på tvers av land

Trump trakk USA fra både WHO og Parisavtalen på dag én. Siden har USA tatt flere grep som har svekket samarbeidet med andre land. 

Trump har gjort store kutt i budsjettet til bistand til andre land i krise. Han har og trukket USA ut av mange av FN sine organisasjoner. USA har tidligere bidratt med hele 22 prosent av FN sitt budsjett. Den summen har blitt mindre etter Trump ble president. 

Det som bekymrer flest i øyeblikket er konflikten mellom USA og EU om Grønland. Både USA og Danmark er del av Nato. Det er en allianse som har som avtale å beskytte hverandre om noen skulle angripe. Norge er og del av Nato. 

Nå mener flere eksperter at alliansen står i fare. Det er fordi et Nato-land nå truer et annet. Mange er nå redde for at USA ikke vil hjelpe om et land i Nato blir angrepet. 

Streng innvandringspolitikk

Trump innførte strenge regler for innvandring. Mange millioner utlendinger ble deportert. Det vekket sterke reaksjoner når folk som ikke hadde brutt loven ble sendt ut av landet. 

Reglene for visum til studenter fra andre land ble også strengere. Blant annet har myndigheter startet å gå gjennom de sosiale mediene til de som søker om visum. 

ICE er et spesielt politi i USA som jobber med å utvise innvandrere. Det har vært mye sinne rundt agentene i ICE. Spesielt etter en betjent skjøt og drepte en kvinne i Minnesota.

USA har også startet å sende venezuelanske migranter tilbake til Venezuela. 

Høye toller

Tidlig i 2025 startet Trump en streng tollpolitikk. 

I februar innførte han 25 prosent toll på mange varer fra Mexico og Canada. Det gjorde han som en straff for at grensekontrollen ikke var streng nok. Målet var å stoppe ulovlig innvandring og smugling av narkotika. 

Det ble starten på en ny tollpolitikk fra USA. Siden la han toll på varer fra hele 68 land. Han la 15 prosent toll på norske varer, samme som det meste av Europa. 

Tollpolitikken fikk sterke reaksjoner fra flere land.

Miljø- og energipolitikk

Trump åpnet over 2,5 millioner kvadratkilometer hav for leting etter olje- og gass. Det markerer en kraftig endring i USA sin politikk om miljø og energi. 

Dette står i sterk kontrast til tidligere avtaler om kutt i utslipp av fossil energi.