Hør teksten
Dine innstillinger

Bakgrunnsfarge

Tekst-type

Tekst-størrelse

Forklar ord med symboler

Vise bilder

Som abonnent på Klar Tale får du:

Läs mer
Artikkel Side

Flere hundre drept i Etiopia

Den siste måneden er flere hundre drept i Etiopia. Tirsdag var det demonstrasjon i Oslo sentrum mot drapene.

Rundt 200 personer er drept i protester og opptøyer. Det har skjedd bare de siste ukene. Den populære sangeren og politiske aktivisten, Hachalu Hundessa, ble drept på åpen gate den 29. juni. Det sies at drapene er en følge av dette. Og at det har skapt konflikter mellom folkegrupper i landet.

Oromoene er den største folkegruppen i Etiopia. De representerer en tredel av landets befolkning på rundt 109 millioner. De blir behandlet dårligst og har vært utstøtt i mange år.

Les også: – Det kjennes ut som jeg har fått et nytt liv

Da statsminister Abiy Ahmed kom til makten i Etiopia i 2018, lovet han økte rettigheter og inkludering for oromo-folket. Oromo-folket stolte på Ahmed da han ble statsminister i 2018. De trodde at han skulle dra landet i en mer demokratisk retning. Men de siste årene har rapporter om overgrep mot menneskerettigheter bare blitt flere.

– Mange oromoer har i ettertid blitt skuffet, da statsministeren viser seg å jobbe for en sterkere sentralisering og en etiopisk identitet. Det sier Etiopia-ekspert Kjetil Tronvoll til nyhetsbyrået TT.

Les også: Når drikke-vannet blir borte

Volden som de siste ukene har foregått i landet, mener Tronvoll skjer innenfor oromofolket. Han mener at de er splittet, mellom en gruppe som støtter statsministeren og en annen gruppe som vil ha selvstyre for regionen Oromia. Volden har også spredt seg til andre etniske grupper.

– Oromoer har også drept mennesker fra andre etniske grupper, inkludert amharer, som har bodd i området Oromia i flere hundre år, sier Tronvoll.

Les også: Mange er bekymret for Etiopias nye lov

Tirsdag demonstrerte flere hundre norsk-oromoere i Oslo sentrum. De vil ha slutt på volden mot oromo-folket.. En av dem var Amansisa Sanbato Barsisa. Han er menneskerettighets-aktivist og har fulgt situasjonen i hjemlandet nøye i mange år.

– Jeg har fulgt med på situasjonen siden 1993, etter at borgerkrigen med Eritrea var over, sier Barsisa. 

Han sier mange oromoer er på flukt etter volden i Etiopia. Noen har flyktet til andre deler av Etiopia, og noen har flyktet fra landet. Han forklarer at flere politiske ledere som er oromo sitter i fengsel. Han sier det er for lite demokrati i landet.

Barsisa ber norske myndigheter om å stoppe pengestøtten til Etiopia, fordi han mener det går til militærpersonell og våpen som brukes i overgrepene mot oromoene.

Les også: I Oslo for å ta imot fredsprisen

I 2019 fikk statsminister Ahmed Nobels fredspris for å ha skapt fred mellom Etiopia og Eritrea og for demokrati-reformene sine.

– Etter det har Ahmed blitt mer og mer autoritær. Han vil beholde makten. Det er ingen tvil om at undertrykkelse og alvorlige overgrep finner sted i Etiopia, sier Tronvoll.

Det ble under demonstrasjonen blant annet ropt at «Norway has given the Nobel Peace Prize to a murderer».