– Folk i Europa vet ikke hvor ille det er her

En ung kvinne fra Afghanistan fødte barnet sitt for fire dager siden. Barnet ble tatt med keisersnitt på et sykehus på den greske øya Lesvos.

Nå må den nybakte moren lære å reise seg opp fra gulvet. Uten å få press på det ferske såret etter operasjonen. I morgen sendes hun og babyen fra sykehuset. Tilbake til et lite telt i en flyktningleir, med kun et teppe til å ligge på. Babyen har ennå ikke lært å suge melk fra brystet skikkelig.

Anna Verwaal forteller denne og mange flere historier til Klar Tale. Hun er sykepleier fra Nederland og spesialist i mødres og barns helse. Denne sommeren jobber hun som frivillig på Lesvos. Der hjelper hun gravide flyktninger og familier med små barn.

– Situasjonen for flyktningene her er helt forferdelig. Folk i Europa har ingen anelse om det som foregår. Jeg ble så sjokkert da jeg kom hit, sier hun.

«Velkommen til fengsel» står det sprayet på muren utenfor leiren Moria. Det er hit kvinnen fra Afghanistan skal tilbake med sitt nyfødte barn. Grå telt står tett i tett under den stekende sola. Leiren er laget for et par tusen mennesker. Nå bor det over 8.000 her, ifølge organisasjonen Leger Uten Grenser.

Situasjonen i leiren påvirker flyktningenes psykiske helse, skriver de.

– Folk er redde fordi det bryter ut slåsskamper i leirene. Fire ganger på én måned i sommer har politiet måttet bruke tåregass for å skille dem som sloss. Folk har flyktet fra konflikt i hjemlandet. Men konflikten har fulgt dem hit. Det er veldig skremmende, sier Verwaal.

Noen dager etter den siste politi-aksjonen er Verwaal på sykehuset. En høygravid kvinne sitter og gråter. Hun snakker på telefonen med mannen sin i Syria.

– Hun forteller ham at babyen deres har dødd i magen hennes. Hun hadde ikke følt noen bevegelser på to dager. Det skjedde trolig på grunn av tåregassen, sier sykepleieren.

Verwaal samarbeider med Bashira-senteret i byen Mytilene. Der kan flyktning-kvinner komme og få en pause fra livet i leiren. De kan blant annet hekle kluter. Slik har de noe å vaske seg med.

– Vi har luftkjøling i ett rom. Der har vi lagt ut puter. Så kan de gravide ligge og sove litt i et kjølig rom, forteller hun.

Noen kvinner har flyktet alene med små barn. De har mistet ektemannen i krig eller terror. Kanskje hadde de en baby i magen mens de flyktet.

– De har ingen til å ta vare på seg. De deler telt med andre familier. Dermed har de ikke noe privatliv, sier Verwaal.

Utenfor teltene er det nesten 40 grader. Lukten i leiren er forferdelig, ifølge sykepleieren. Toalettene er ikke laget for så mange mennesker.

Verwaal forteller at mange kvinner er redde for å gå på do om natta. Derfor tar de på seg bleie i voksenstørrelse. Kvinnene får sopp i underlivet siden huden ikke får puste.

– De frykter å bli voldtatt hvis de går ut. Så de tisser i bleien isteden, sier sykepleieren.

Kvinnene som kommer til Bashira-senteret, får ett eple hver. I flyktning-leiren får de ingen frukt eller grønnsaker å spise, ifølge Verwaal.

– Alt de får, er litt kylling, ris og poteter. De gravide får ikke mer mat enn de andre, sier hun.

Matkøene er lange. Det oppstår ofte dytting og trengsel.

– Jeg ble tilkalt for å hjelpe en gravid kvinne. Hun var sendt til sykehuset med blødninger. Hun hadde blitt dyttet mens hun sto i matkø. Hun falt på magen, forteller sykepleieren.

En mor med et lite barn kom til senteret hvor Verwaal jobber. De var svette og skitne, så de fikk låne dusjen. Det kan flyktningene vanligvis bare drømme om. Etterpå skulle Verwaal åpne flasken til den lille gutten. Hun ville fylle den med morsmelk-erstatning. Hun ville at han i det minste skulle dra derfra med full mage. Inni flasken var det fullt av skitt og melkerester. Et perfekt sted for skumle bakterier.

– Slik er det å bo mange måneder i et telt. Uten tilgang til varmt vann, sier sykepleieren.

Disse flyktningene og migrantene er de heldige. De kom levende fra den farlige reisen over havet. I 2015 ble ferieøya Lesvos målet for mange smugler-båter med flyktninger. I dag lever migrantene side om side med europeiske turister.

– Båt-flyktninger tar selfier foran svære luksus-båter i havna. Ved siden av står skip fra den britiske kystvakta. De skal beskytte Europas grenser mot disse menneskene, sier Verwaal.

Innsatsen til dem som vokter grensene, virker. Det kommer færre flyktninger til Europa med båt enn før. Fram til 5. august i år hadde 59.271 flyktninger reist over havet til Europa. Det er under halvparten så mange som i samme periode i fjor. Det melder Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM).

Til Hellas har det kommet rundt 16.000 flyktninger og migranter i år. Men en større andel av dem som prøver å komme til Europa, drukner. Italia har stengt sine havner for flyktninger. Nå drar stadig flere til Spania. Også der sliter myndighetene med å ta imot alle som trenger hjelp.

– Disse menneskene har flyktet fra krig og vold. Jeg ser sinnet som vokser i dem. Det skjer på grunn av måten de behandles på. Jeg tror det vil skape store utfordringer for Europa i framtiden, sier Verwaal.

ØYA:

Det røde merket viser øya Lesvos, hvor Moria flyktning-leir ligger. Øya ligger nær Tyrkia, men tilhører Hellas.