Verden

Forurenset luft dreper millioner

Ni av ti i verden bor på steder med for dårlig luft. Hvert år dør 7 millioner mennesker av forurensingen.

Store bygninger er knapt synlige gjennom smogen. Lufta er tjukk i hovedstaden New Delhi i India. Fredag var kvaliteten på lufta på nivået «veldig alvorlig», ifølge nyhetsbyrået AP.

Forurenset luft er en usynlig morder, sier Verdens helse-organisasjon (WHO). Det tar livet av til sammen 7 millioner mennesker hvert år.

– Den farligste forurensingen kommer trolig fra forbrenning. Det er for eksempel utslipp fra dieselbiler, fyring med ved og fyring med kull, sier Cristina Guerreiro til Klar Tale. Hun er forskningsdirektør i Norsk institutt for luftforskning (NILU).

Forbrenningen danner små partikler. De svever rundt i lufta vi puster inn. De aller minste er små nok til å trenge inn i blodet vårt.

– Partikler fra kullfyring har stoffer i seg som kan gi kreft. Partiklene i seg selv kan gi sykdom i lunger og hjerte. Det gjør at folk dør tidligere enn de ellers ville gjort, sier Guerreiro.

Ifølge WHO har forurenset luft skylda for 25 prosent av all hjerte-sykdom i verden. Nesten halvparten av alle dødsfall av sykdom i lungene skyldes også luft-forurensing. Det kalles den største miljøtrusselen for helse i verden. Barn er mest utsatt, ifølge WHO.

Flest mennesker dør av luft-forurensing i Asia og Afrika. Men landene øst for Middelhavet og i Europa er på andreplass. I Den europeiske union (EU) dør i snitt 1.000 personer for tidlig hver eneste dag. Det er over ti ganger flere enn i trafikken.

Forurensingen er verst om vinteren. Da fyrer vi for å holde varmen. Samtidig gjør den kalde lufta at forurensingen blir liggende over byen.

– I Øst-Europa brenner de fortsatt kull for å lage strøm. De brenner også kull for å varme opp boligene. Kull er trolig det verste utslippet. Og gamle ovner slipper ut masse partikler, sier Guerreiro.

EU har laget flere lover for å få ned forurensingen. De sier blant annet hvor mye industrien får slippe ut. I tillegg støtter EU landene med penger.

– Det skal få folk i land som Polen og Tsjekkia til å skifte ut kullovner. De kan skifte til gass eller til ovner som brenner renere. I tillegg kan husene tettes bedre. Da trengs det ikke så mye energi for å varme dem opp, forklarer hun.

Denne uka holdt WHO sin første konferanse om luftforurensing og helse.

Siste utgave

På forsiden nå