Krig og konflikt herjer i nabolandene Syria og Israel. Libanon har selv opplevd blodig krig. Borgerkrigen i landet varte fra 1975 til 1990.
I dag (søndag) skal Libanon velge ny nasjonalforsamling. Det er ni år siden sist.
Landet blir styrt på en litt annerledes måte. Reglene står i grunnloven. Det er religion som avgjør.
Nasjonalforsamlingen deles likt mellom kristne og muslimer. Presidenten skal være kristen. Statsministeren skal være sunni-muslim. En sjia-muslim skal lede nasjonalforsamlingen.
Dette ble bestemt på nytt i en avtale fra 1989. Andre religiøse grupper får også bli med i forsamlingen.
I dag har Libanon store utfordringer. Hver tredje person i landet har flyktet fra krig.
– Gatene er forsøplet. Landet opplever angrep fra terrorister, skriver kanalen CNBC.
I tillegg forsvant statsministeren til Saudi-Arabia. Der sa han at han sluttet. Det skapte uro i Libanon i fjor. Så ble han statsminister igjen.
Libanon er like stort som Rogaland fylke. 1,5 millioner syrere har flyktet til landet. Flyktningene er mange, men de får ikke påvirke politikken, skriver nyhetsbyrået NTB.
Landet styres av forskjellige religiøse grupper. Det er 128 plasser i nasjonalforsamlingen. Gruppa Hizbollah er med i regjeringen. De er sjia-muslimer. USA mener fortsatt at de er terrorister.
– Vesten er bekymret for at Hizbollah vinner mer makt. Det kan føre til en Hizbollah-regjering, mener Imad Salame. Han er professor ved Det amerikanske universitetet i Beirut, skriver NTB.
Libanon opplever uroligheten i nabolandene. Noen partier støtter Iran. Iran støtter igjen regjeringen i Syria. Andre partier støtter Saudi-Arabia. Hizbollah er uvenn med Israel.
Men det finnes flere små partier som vil ha makt. Det er til og med laget en liste for kvinner.
– Vi vet ikke hva som skjer i valget. Jeg frykter at det kan bli mer ustabilt, sier Ibrahim Salelh. Han stiller selv til valg.
Andre kilder: FN, NTB og Store norske leksikon