Her tar de farvel med ofre for Perus blodige historie

Sør-Amerika — Landsbyen Accomarca ligger i Andesfjellene i Peru. I Accomarca ble 69 mennesker drept av soldater. Det skjedde 18. mai 1985. Blant de drepte var det 23 barn.

I mai i år fikk familiene til ofrene tatt et endelig farvel. Nylig fastlo myndighetene identiteten til restene av 80 døde funnet i dette området.

I Peru var det en blodig konflikt mellom en opprørsgruppe og myndighetene. Det var mellom 1980 og 2000. Flere grufullheter skjedde i nettopp byen Accomarca.

Opprørsgruppa Lysende sti ble grunnlagt av Abimael Guzmán Reinoso. De brukte væpnet kamp og terror i sin krig mot samfunnet i Peru. Lysende sti mente samfunnet var urettferdig. De ville bygge det opp igjen fra grunnen. De ønsket å bruke kommunismen i det nye samfunnet.

Rundt 70.000 mennesker ble drept de mørke årene. Det sier komiteen som leter etter sannhet og forsoning i Peru. Myndighetene mener fortsatt at Lysende sti var en ren terrorgruppe. Men myndighetene var også ansvarlige for drap og overgrep. Det skjedde under jakten på medlemmene av Lysende sti.

Hæren anklaget folk i landsbyen Accomarca for å være medlemmer av gruppa. Lysende sti var kjent for å lage hemmelige baser i landsbyer. De drepte ofte lokale myndigheter der. Bøndene ble tvunget til å gi dem mat og husly. Det var bakgrunnen for at soldatene kom til Accomarca i 1985.

Flere i Accomarca overlevde angrepet. De husker fortsatt godt det som skjedde.

Justa Chuchón er nå 48 år gammel. Hun forteller at hun som barn kunne ha blitt drept flere ganger. Den første gangen var i 1983. Soldater stormet huset hennes i Accomarca. En av soldatene dyttet geværet sitt mot brystet til tiåringen. Hun og brødrene hennes ble sparket. De fikk beskjed. De måtte bære og begrave likene til 11 mennesker. Soldatene anklaget dem for å være opprørere.

I juli 1985 ble Chuchón offer for nye overgrep. Da stormet en gruppe soldater inn på markedet i landsbyen. Soldater voldtok henne. Også kusinen ble voldtatt.

– Jeg visste ikke om jeg skulle rope eller gråte. Men jeg tryglet soldaten om ikke å drepe meg, sier hun.

Det verste gjensto likevel. 14. august 1985 kom igjen soldater til landsbyen.

Soldatene samlet 69 mennesker. Blant dem var gamle, kvinner og barn. Soldatene voldtok kvinnene. De plasserte dem i tre forskjellige hus. Så sprengte de husene i lufta. Deretter tente de på. Alt skjedde mens folk sto og så på. Chuchón var også der. Hun unnslapp døden. Det skjedde fordi hun var hos bestemoren. Foreldrene var på reise. Da de kom tilbake, flyktet familien til hovedstaden Lima.

Familiene til de drepte kjempet for rettferdighet. En lovgivende komité undersøkte saken. Samme år ble hærens andreløytnant Telmo Hurtado avhørt.

Han sa til komiteen at folk ikke kan stole på en kvinne, en gammel person eller et barn.

Hurtado ble kalt «Andes-slakteren» i mediene. Men han ble først ikke dømt for massakren. Han ble dømt til fire år i fengsel. Det var for å la være å fortelle om drapene til sine overordnede. Men han fikk fortsette i hæren.

Som pensjonist flyttet Hurtado til USA. Men familiene til ofrene ga seg ikke. De krevde at han skulle stilles til ansvar. Hurtado ble til slutt arrestert. I 2011 ble han utlevert til Peru. Der ble han anklaget for å ha vært ansvarlig for massakren.

Han endret da sin forklaring. Han sa at han bare hadde fulgt ordre.

Han og ni andre offiserer ble til slutt funnet skyldige. De ble dømt til mellom 23 og 25 års fengsel. Men fem av dem er fortsatt på flukt.

Chuchón synes det er vanskelig å forstå vitsen med å dømme noen når de lever i frihet.

Men denne måneden fikk familiene til noen av ofrene minnet de døde skikkelig. Levningene ble begravet en verdig seremoni.

– Endelig kan våre venner og naboer finne hvile, sier Justa Chuchón.