Verden
Bilde 1 av 5

Hva skjer egentlig i Frankrike?

Folk knuser vinduer og slåss i gatene. Her er fem spørsmål og fem svar om det som foregår i Frankrike.

Tusenvis av mennesker protesterte i gatene i Paris i Frankrike. De sloss med politiet. De brente biler. De knuste vinduer på butikker. De tagget på Triumfbuen. 133 personer ble skadd. 412 demonstranter ble pågrepet, ifølge nyhetsbyrået NTB.

Folk demonstrerte også i andre mindre byer i Frankrike. I Dijon sør i Frankrike ble rådhuset brent ned.

Årsaken er at regjeringen legger ekstra avgifter på bensin og diesel. Eller handler det om mer? Vi spurte professor George Chabert ved institutt for historiske studier på NTNU.

– Hvorfor er folk så sinte?

– Du skjønner sikkert at det handler om mer enn bensin og diesel. Det handler om en følelse av urettferdighet. Denne følelsen har bygd seg opp over flere år. Skattene på formue og finans blir mindre. Samtidig øker skattene for pensjonister og vanlige folk mer og mer. Avgiften på drivstoff var dråpen.

Spesielt folk i distriktene føler seg forlatt. De har dårlige tilbud når det gjelder buss og tog. Det er disse menneskene som oftest trenger å kjøre bil. Folk i distriktene har også dårligere helsetjenester. De kan ikke flytte, for de har ikke råd til boliger i byene, sier Chabert.

– Hvem er De gule vestene?

– Ingen vet helt hvem som er med i gruppa De gule vestene. Demonstrasjonene deres er spesielle. Dette er første gang så store protester er organisert på sosiale medier. De gule vestene har ingen talsperson. Men noe kan vi gjette om medlemmene: De tilhører middelklassen og arbeiderklassen. Mange av dem er fra distriktene. De er folk som er blitt fattigere. De er folk som er redde for framtiden.

De gule vestene sier at de ønsker å være uten politikk. De er verken spesielt for høyresiden eller for venstresiden. Det er en styrke fordi det samler mange mennesker. Det er også en svakhet fordi gruppa virker kaotisk. Regjeringen har forsøkt å svekke gruppa ved å si at det er rasister blant dem. De kaller demonstrasjonene for «opprør». Men demonstrantene er fortsatt populære. En undersøkelse viste at 85 prosent av franskmenn forstår kampen deres. Nå gjenstår det å se om flere voldelige protester svekker dem, sier Chabert.

– Er politikerne snobber som ikke forstår folk?

– Mange mener at president Emmanuel Macron er arrogant. Han snakker om «de som er noe, og de som er ingenting». Macron forstår ikke hvordan vanlige folk har det. Han vil være en moderne president. Han vil skape forandring og gjennomføre klimapolitikk. Men han hører ikke på folk. Som én mann sa: «Dere snakker om enden på kloden. Jeg er opptatt av enden av måneden. Jeg er opptatt av hvordan jeg skal betale husleien min og andre regninger».

Det samme gjelder andre politikere rundt Macron. De forstår ikke «det dype Frankrike». De forstår ikke vanskelighetene til folk. Ministeren Gerald Darmanin sa at han forsto demonstrantene. «Det koster jo 100 euro å spise på restaurant uten vin», sa Darmanin. Det viser hvor langt han er unna folk flest. Mange franskmenn bruker bare 10 euro totalt når de spiser ute på restaurant, sier Chabert.

– Er det «typisk fransk» å protestere slik?

– Når du tenker på Frankrikes historie, hva tenker du på da? Jo, de fleste tenker nok på revolusjon. Det ligger i den franske kulturen å romantisere vold og folkets makt. Franskmenn liker tanken på at folket skal ta makten til seg.

Forskjellene mellom fattige og rike har alltid vært store i Frankrike. I 1981 kom den første sosialistiske regjeringen til makten. Folk var spente. De tenkte at «nå skal det endelig bli mer rettferdighet i Frankrike». Men hva skjedde? Høyre og venstre i politikken ble bare mer og mer like. Forskjellene mellom folk økte, sier Chabert.

– Hva kommer til å skje videre?

– Kanskje gjør Macron det samme nå som da folk protesterte mot endringer i arbeidslivet. Han ventet på at det skulle gå over. Folk har jo ikke råd til å protestere for lenge. Folk som streiker får dårlig økonomi. Til slutt må de gi seg. Macron snakker om at han vil ha «dialog», men det er mest for syns skyld. Han gjennomfører endringene han vil uansett.

Jeg tror ikke Macron vinner neste presidentvalg. Egentlig vant han ikke forrige valg heller. Macron ble en av de svakest valgte presidentene i historien. Folk stemte ikke for Macron, men mot den andre kandidaten. De mente at Marine Le Pen var en upassende president, sier Chabert.

Vil du lese flere slike saker? Her har vi samlet saker der vi forklarer et tema.

Siste utgave

På forsiden nå