Israel holder valg etter flere år med krig

Israel skal velge ny nasjonalforsamling 27. oktober. Det blir landets første valg etter at Hamas angrep Israel 7. oktober 2023.

Historien etter angrepet har vi alle lest mye om.

I angrepet ble rundt 1 200 personer drept. 251 mennesker ble tatt som gisler. Israel svarte med store angrep mot Hamas på Gazastripen. 

Siden er Israel og Hamas har blitt enige om våpenhvile flere ganger, sist for ett år siden. Men de israelske angrepene på Gaza fortsetter. Tusenvis av palestinere er drept. 

– Vi tenker at valget må handle om konflikten med palestinerne. Men det gjør det ikke.

Det sier Jørgen Jensehaugen til Klar Tale. Han forsker på Israel og Palestina ved Institutt for fredsforskning Prio. 

Valget handler også om statsminister Benjamin Netanyahu, sikkerhet, økonomi og religion. Og om hva slags samfunn Israel skal være.

Han sier at det handler mer om en gruppe som støtter Netanyahu, og en annen gruppe som er mot ham.

Føler seg mindre trygge

Tamar Hermann forsker på israelsk politikk og hva folk fra Israel mener. Hun jobber ved Israel Democracy Institute. 

Hun sier at folk fra Israel hadde stor tro på at militæret kunne beskytte dem. Men etter 7. oktober endret seg seg. 

– Nå føler folk seg svært utrygge.

Det sier Hermann til Klar Tale.

Hun mener denne frykten er viktig for å forstå israelsk politikk. 

Mange israelere er redde for at landet kan bli angrepet igjen. Derfor er sikkerhet svært viktig når de vurderer hvem de skal stemme på.

Hermann mener dette også er en viktig grunn til at svært få israelske politikere snakker om en palestinsk stat nå. 

– Frykten blir ikke tatt nok på alvor av folk som ikke er fra Israel.

Også Jensehaugen mener israelsk politikk har endret seg. 

– Israel har blitt mer nasjonalistisk, sier han. 

Knesset er navnet på Israels parlament. Det vedtok for to år siden en erklæring. Den handlet om at de var imot å opprette en palestinsk stat. 68 representanter stemte for erklæringen og ni imot. 

Hvem har ansvaret for 7. oktober?

Tre år etter 7. oktober lurer fortsatt mange på hvem som bør ta på seg ansvaret for angrepet.

Hermann sier at de som støtter Netanyahu mener det ikke er hans feil. De mener det er militæret og sikkerhetstjenesten som gjorde noe galt.

– Han klarte å vende det til sin fordel, sier Hermann om Netanyahu. 

De som er imot Netanyahu mener han må ta ansvar. Det er også 87 prosent av folket enige i. 72,5 prosent mente at han burde ha sluttet som statsminister med en gang etter angrepet. Om tallene er like nå, er vanskelig å si. 

De gamle skillene kom tilbake

Rett etter 7. oktober sto mange israelere mer samlet. Det varte ikke lenge, sier Hermann.

Etter noen måneder kom de gamle politiske konfliktene tilbake. Etter kort tid begynte det å ligne mer på slik det var før angrepet.

Det gjelder blant annet konflikten mellom to grupper: De som vil ha mindre samarbeid mellom stat og religion, og de som vil ha mer religiøs styring.

Det er også stor uenighet mellom høyresiden og venstresiden, og mellom dem som støtter Netanyahu og dem som vil at en annen person skal lede landet. 

Jensehaugen sier det er mer enighet om bruk av militær makt og hva slags rettigheter palestinerne skal ha.

Hvem utfordrer Netanyahu?

Netanyahu og partiet hans Likud går til valg for å beholde makten.

Flere politikere prøver å ta hans plass. En av de viktigste utfordrerne er Gadi Eisenkot. Han er tidligere sjef for det israelske militæret. Eisenkot leder sentrumspartiet Yashar.

Tidligere statsminister Naftali Bennett stiller også. Han leder B'Yachad sammen med blant andre Yair Lapid.

Men israelerne velger ikke statsminister direkte. De stemmer på partier.

Derfor blir det avgjørende hvilke partier som klarer å samarbeide etter valget.

Hva er viktigst for velgerne?

Sikkerhet er viktig for mange folk fra Israel. Men også økonomi, militærtjeneste og religion betyr mye. 

Israel Democracy Institute har spurt velgerne hvilke saker som er viktigst når de skal velge parti. 

Her kommer det et skille. Det er forskjell på jødiske israelere og på arabiske israelere. 

Dette svarer jødiske israelere:

• 39 prosent sier at utenrikspolitikk og sikkerhet er viktigst. 

• 38 prosent sier at økonomi og høye priser er viktig. 

• 27 prosent svarte militærtjeneste. 

• 26 prosent svarte forholdet mellom religion og stat. 

Dette svarer arabiske israelere:

• 53,5 prosent svarte at kriminalitet innenfor det arabiske samfunnet var det viktigste. 

• 46 prosent svarte økonomi og høye priser. 

Et valg etter tre år med krise

Angrepet 7. oktober og krigen preger fortsatt israelsk politikk. Men gamle konflikter har også kommet tilbake. Valget handler derfor om mer enn krigen.

Jensehaugen mener valget først og fremst handler om Israels utvikling. 

En ny regjering kan endre noe av politikken overfor palestinerne. Men han tviler på at det blir store forskjeller.

Andre kilder: Reuters og Knesset.