24. oktober 1929: Det er panikk på børsen i New York. Alle vil selge aksjene sine. De neste tre årene synker verdien på alle aksjer på børsen. Verdien blir nesten 90 prosent mindre enn før. Det er et børs-krakk. Folk mister alt de eier.
Hele 1930-tallet er preget av problemene i økonomien. Folk står i lange køer for å få et brød. Mange mister jobben. Det er verst i USA. Men det går også utover landene i Europa. Før krakket var økonomien i USA svært god. På 1920-tallet lagde industrien i landet mye varer. Europa skyldte USA mye penger etter 1. verdenskrig. Bankene lånte ut med billig rente. Bedrifter og vanlige folk lånte mye.
Mange kjøpte aksjer på børsen. Aksje-prisene steg. Enda flere kjøpte. Slik ble verdien kunstig høy.
Det ble skapt en økonomisk boble. Alle bobler sprekker til slutt. Denne sprakk i 1929.
– Da aksjene begynte å bli mindre verdt, ble folk redde. De begynte å selge. De som eide mye aksjer, tapte mye penger. De hadde lånt penger til å kjøpe aksjene. Derfor gikk 10.000 amerikanske banker konkurs. Det betyr at de måtte stenge. Bankene var tom for penger, sier Ola Honningdal
Grytten. Han er professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole. Grytten er ekspert på økonomiske kriser.
De amerikanske bankene hadde også lånt penger til banker i Europa. Men nå var det slutt. Handelen mellom landene stoppet opp. I løpet av noen måneder var hele verden preget av børs-krakket i New
York.
– Krakket betydde mye for vanlige folk. Mange mistet jobben. Flere fikk mindre i lønn. Færre giftet seg og det ble født færre barn. Mange mistet hus og hjem. Det ble ikke særlig bedre før etter 2. verdenskrig, sier Grytten.
Det ble gjort lite for å få situasjonen bedre. Bankene var ikke sterke. Staten hadde få ansatte. Og bestemte mindre enn i dag. Markedet styrte mye mer. Det var friere kjøp og salg av varer.
Starten av krakket ligner på mange måter på krisen i økonomien i verden i dag.
– Det gikk raskt. Og krisa var dyp, både nå og da. Årsaken var lik. Det var lav rente. Det ble gitt for mye lån. Vi lærte at markedet ikke alltid kan bli overlatt til seg selv. Det blir for store svingninger opp og ned,
sier Grytten.
Grytten mener likevel at verden lærte mye av børs-krakket i 1929. Det blir gjort mye mer med krisen i økonomien i verden i dag. Landene samarbeider. G20 er en gruppe med de 20 landene som lager mest varer i verden. De har blitt enige om at renta skal være lav. De har også blitt enige om krise-pakker. Mange land bruker mer penger for å at økonomien skal blir bedre.
– Burde ekspertene sett at krisa kom?
– Jeg synes det var klare signaler. Aksje-prisene steg. Bolig-prisene steg. Det var noen som så boblene. Men ikke mange, sier Grytten.