Verden

Nytt navn gjør folk håpefulle og rasende

Makedonia er et lite land med et stort problem. I dag (søndag) sier folk ja eller nei til å endre navnet på landet.

– Vi er et lite og fattig land. Det er ikke rettferdig, men vi bør si ja, sier Sanja Arsovska til avisa The Guardian. 31-åringen jobber ved et teater i Skopje i Makedonia.

Arsovska og resten av folket står foran en viktig beslutning. I dag (søndag) sier de ja eller nei til å endre navnet på landet. Makedonia kan få navnet Nord-Makedonia.

Makedonia er i konflikt med nabolandet Hellas. Hellas har en stor region som også heter Makedonia. Derfor vil grekerne at makedonerne endrer navnet på landet sitt. De to landene har kranglet i snart 30 år. Grekerne frykter blant annet at Makedonia krever deres område. Regionen Makedonia er et viktig historisk område for folk i Hellas.

Makedonia får ikke bli med i forsvars-samarbeidet NATO. De får ikke bli med i Den europeiske union (EU). Årsaken er konflikten med Hellas. Derfor vil mange i Makedonia avslutte den.

Makedonia og Hellas laget en avtale i sommer. Den sier at Makedonia skal endre navnet sitt. Avtalen skaper håp, men den gjør også folk sinte. Myndighetene i Makedonia ber derfor folket om råd i en avstemning.

Gorge Ivanov er president i Makedonia. Han liker ikke avtalen med Hellas.

– Folk bør droppe folkeavstemningen, sier han. Avstemningen kan bli kjent ugyldig. Det skjer om for få bruker stemmeretten.

Både makedonere og grekere har protestert mot avtalen.

– Vi vil ikke endre navnet, sto det på plakater i Makedonia. I Hellas måtte politiet bruke tåregass mot folk. Grekere mener at det bare finnes ett Makedonia, og det hører til Hellas. Det meldte nyhetsbyrået Reuters.

Makedonia hørte til Jugoslavia. I 1991 ble landet selvstendig.

Siste utgave

På forsiden nå