«Jeg er den eneste som taler folkets sak. De andre er bare opptatt av det som er best for dem selv.» Slik snakker en ekte populist.
De siste årene har populister sikret seg makta i 11 land i Europa. Det skriver den britiske avisa The Guardian. De 11 landene er Hellas, Bulgaria, Italia, Sveits, Østerrike, Ungarn, Slovakia, Tsjekkia, Polen, Finland - og Norge, ifølge avisa.
Populistene kan tilhøre både venstre og høyre side i politikken. Men det er populistene på høyresiden som har fått mest støtte i det siste.
Matteo Salvini er innenriksminister i Italia. Sebastian Kurz leder Østerrike. Viktor Orbán er statsminister i Ungarn. De er alle høyre-populister.
Populistene hevder at de må ta vare på folket. Mens eliten eller små grupper i samfunnet kjemper mot folkets sak. Det sier professor Toril Aalberg ved universitetet NTNU. Hun har forsket på populisme.
– Populistiske politikere sier at de er de eneste som snakker for folket. De sier også at alle de andre gjør det motsatte, forklarer Aalberg til Klar Tale.
Populistene sier de andre er del av en fæl elite. Kanskje samarbeider de med minoriteter, som innvandrere. Også disse minoritetene jobber ifølge populistene imot det som er best for folket. Det sier forskeren.
Flere og flere politikere i verden har begynt å snakke slik. Og det virker. Populistiske partier har fått tre ganger så stor støtte på 20 år. Nå stemmer én av fire i Europa på populister, ifølge The Guardian.
Norge er på avisas liste over landene hvor populister har kommet i regjering. Det er trolig Fremskrittspartiet (Frp) de tenker på.
– Partileder Siv Jensen har tidligere sagt at det er mulig Frp er populister. Hvis det betyr at de snakker på vegne av folket. Og at de hjelper mot minoriteter og eliten som ikke hører på folket. Men Jensen ville ikke kalt seg populist nå, sier Aalberg.
I 2013 ble det nemlig bråk. Det skjedde da en politiker fra Sosialistisk Venstreparti kalte Frp for høyre-populistisk.
USAs president Donald Trump er den mest kjente populisten i dag. Men han er egentlig ikke en typisk populist, sier forskeren.
– Han er jo en del av eliten selv. Han er ikke en mann av folket. Men måten han snakker på, er veldig typisk populistisk, sier hun.
Men hvorfor er det blitt så populært å snakke på denne måten?
– Jeg tror disse politikerne er overbevist om at virkeligheten er sånn. Andre ser at denne måten å snakke på virker. Den gjør at de får mye oppmerksomhet, sier Aalberg.
Problemet er at populisme splitter folk. De setter grupper i samfunnet opp mot hverandre. Slik Donald Trump ofte gjør. Han snakker negativt om både innvandrere, pressen og politiske motstandere.
Det kan gå ut over tilliten i samfunnet.
– Populistene sier at de som har makt, ikke vil folket vel. Det fører til mindre tillit i samfunnet, sier Aalberg.
Hvorfor er populisme blitt vanligere nå? Ifølge Aalberg går det litt i bølger. Én forklaring kan være krisen i økonomien i verden. Den startet i 2008. En annen årsak kan være alle flyktningene som kom til Europa fra høsten 2015.
Populisme kan være et tegn på et demokrati i krise. Det kan bety at andre partier ikke har tatt bekymringene til folk på alvor, sier forskeren.
– Men det kan også være noe positivt. Folk som ellers ville ha brukt vold, velger politikk og debatt isteden. De blir engasjert i politikk. Takket være populismen, sier Aalberg.