Et nytt virus begynner å spre seg i storbyen Wuhan i Kina. Det skjer allerede før verden går inn i år 2020. Viruset gir symptomer som ligner lungebetennelse. I desember 2019 blir de førte meldt smittet av Kinas helse-myndigheter. Noen av de smittede har tilknytning til et marked. Der blir det solgt ville dyr.
Lørdag 4. januar skriver Verdens helse-organisasjon (WHO) for første gang om viruset på Twitter. Viruset er et veldig smittsomt korona-virus.
Få dager senere blir den første personen i Wuhan meldt død av viruset. De setter i gang med strenge regler. De skal hindre viruset i å spre seg.
Byen Wuhan og nabobyene blir isolert. Ingen får reise inn eller ut av området. Arrangementer i forbindelse med kinesisk nyttår blir avlyst. Den forbudte by i Beijing blir stengt. Og i Wuhan bygger de et enormt sykehus i rekordfart. Der er det plass til over 1.000 pasienter.
Men viruset har spredd seg. Fra Kina til Japan, Sør-Korea, Thailand, USA og Frankrike.
31. januar sier WHO at utbruddet av viruset er en krise for folkehelsa i hele verden. Dagen blir den første meldt død av viruset utenfor Kina. En 44 år gammel filippinsk mann dør.
I februar blir viruset oppdaget i Afrika, Sør-Amerika og i nesten hele Europa. Også i Norge.
3.700 mennesker blir satt i karantene i to uker. De er om bord på cruiseskipet Diamond Princess. Det er utenfor Yokohama i Japan. Over 600 blir smittet.
I Italia er gatene tomme. På sykehusene er det kaos. De er fulle av pasienter med korona. På to måneder dør 25.000 italienere av viruset.
Krisen går etter hvert ut over hele verden. Nesten ingen mennesker slipper unna følgene. Selv små folkegrupper i indre Amazonas er bekymret for smitte. Flytrafikken stopper opp.
11. mars sier WHO at epidemien med korona-viruset er en pandemi. 12. mars raser verdien på børsene verden over. I Norge får vi de strengeste reglene siden andre verdenskrig.
Land etter land får streng kontroll av grensene. De ber folk om å holde seg hjemme. Flyplasser, havner, skoler, arbeidsplasser, restauranter og barer stenger. Millioner jobber hjemmefra. Men mange blir også permittert eller mister jobben.
– 1. januar trodde ingen at verden ville være stengt året etter. Ingen hadde trodd det. Det har vært et heftig år. Dette kommer det til å bli skrevet bøker om i mange år framover, sier Thomas Hylland Eriksen. Han er professor i sosial-antropologi.
Han mener den krisen har ført til særlig to ting: Redsel og ydmykhet. Vi oppdager at vi er del av noe større enn oss selv - planeten, sier han.
– Selv om vi mennesker av og til tror at vi har full kontroll over alt som skjer på denne kloden. Så har vi ikke det. Vi kan også bli redd på grunn av usikkerhet, sier han.
Mange steder i verden sover folk dårlig om natten. De vet ikke hvordan de skal klare å betale husleien. Folk har måttet ta barna ut av skolen. De har ikke hatt råd til å betale for den. Andre steder er ensomhet og sosial isolasjon de største problemene.
Når vi mangler noe, oppdager vi hvor viktig noe er, sier Hylland Eriksen.
– Når vi ikke har fysisk kontakt, men veldig mange online-møter. Da oppdager vi hvor viktig det var å komme sammen. Vi savner det. Det er gjennom den typen fravær vi oppdager betydningen av ting vi har tatt for gitt. Vi ante ikke hvor heldige vi var, sier Hylland Eriksen.
I slutten av mars og i begynnelsen av april sprer viruset aller raskest i USA. 26. mars passerer USA Kina. Landet har nå flest smittede i verden.
I begynnelsen av april har over 3,38 milliarder mennesker blitt bedt om å holde seg hjemme. Det viser tall fra nyhetsbyrået AFP. Det er 43 prosent av alle mennesker i verden.
Men etter mindre smitte åpner samfunn flere steder i verden gradvis.
I Europa åpner grenser mellom land opp for reiser igjen.
Utover høsten sprer smitten seg på nytt. Det blir nye rekorder i antall smittede i verden.
Smitten stiger raskt i land etter land i Europa. De stenger ned på nytt. Denne gangen går det også mot vinter og mørkere tider.
– Folk opplever at de hadde gjort sin plikt. Så begynte smitte-tallene å stige. Dermed var vi tilbake igjen der vi hadde vært før. Og denne gangen var det høst. Jeg tror det er en tyngre belastning for mange denne gangen. Også økonomisk, siden mange har mistet jobben, sier Hylland Eriksen.
Ved starten av desember var over 61 millioner mennesker meldt smittet i verden. 1,4 millioner hadde dødd av viruset. Det er siden pandemien startet.
Samtidig har forskere jobbet på spreng. De har klart å lage en vaksine mot korona-viruset. Flere land har startet vaksineringen. Men det kommer likevel til å ta tid før hverdagen er tilbake.
Pandemier er ikke nytt. Virus eller bakterier har brutt ut over store deler av verden. Det har skjedd flere ganger opp gjennom historien. Spanskesyken var en influensa som spredte seg i verden mellom 1918 og 1920. Mellom 50 og 100 millioner mennesker døde.
Det siste tiåret har det vært flere større utbrudd av sykdommer i verden. Som sars, maers, ebola, fugle- og svineinfluensa. Men ingen av disse har gått hardt ut over Norge.
Det er ennå for tidlig å si hva vi har lært av korona-pandemien Men tillit ser ut til å være viktig for å vinne over et virus. Det mener Magnus Vollset. Han er ekspert på pandemi-historie ved Universitetet i Bergen.
– I Norge er det folket vi skal takke for å ha fulgt rådene. Det har reddet liv, sier han.