Antibiotika har vært «super-medisinen» i over 50 år. Den har drept bakterier som gjør folk syke. Folk har blitt friske av blant annet lunge-betennelser og urinveis-infeksjoner.
Men det kommer stadig flere bakterier som ikke lar seg stanse av antibiotika. Firmaer som lager medisiner, har ingen ny medisin klar.
– Det brukes altfor mye antibiotika i mange land. Det fører til at bakterier endrer seg så medisinene ikke tar knekken på dem lenger. I mange land kunne legene fint kuttet 80 prosent av antibiotikaen. Det ville ikke hatt noe å si for pasientene. I Norge kunne legene gitt 40 prosent mindre, sier Dag Berild til Klar Tale.
Han er overlege ved Oslo universitets-sykehus Ullevål og har forsket på antibiotika.
LES MER HER: Mer E. coli i Europa
Bakterier som ikke reagerer på antibiotika, kalles for resistente bakterier. Ifølge Berild er dette et av de tre største helse-problemene i verden i dag. Det er sammen med sykdommene hiv og tuberkulose.
– I USA regnes det med at 30.000 mennesker dør hvert år. Det er på grunn av resistente bakterier. I Den europeiske union (EU) dør trolig 25.000 personer hvert år, sier han.
Folk presser på for å få antibiotika selv om det ikke vil hjelpe så mye. Berild mener at folk ikke har tid til å være syke lenger. I USA kan en lege som ikke gir antibiotika, bli saksøkt, sier han.
I noen land kan folk kjøpe disse medisinene uten resept fra lege. Det forteller forsker Ørjan Samuelsen.
– I de landene der det brukes mest antibiotika, har de også mest resistente bakterier, sier Samuelsen.
LES MER HER: Babyer døde av bakterie i Sverige
I Norge er ikke problemet med resistente bakterier så stort ennå. Men mange nordmenn reiser på ferie til Hellas. Der har de fleste sykehus resistente bakterier. Også i Frankrike, Spania og Italia er dette et stort problem, ifølge Berild. Det samme gjelder for India og Pakistan.
– Hver uke får norske sykehus inn personer som har vært på sykehus i utlandet. Det er ganske sikkert at de har med seg slike bakterier. Derfor må de ligge alene på egne rom mens de sjekkes, sier Berild.
Det vil koste flere milliarder kroner å forske fram en ny super-medisin mot bakterier. Flere leger mener at firmaene heller vil lage medisiner mot sykdommer som diabetes eller høyt blodtrykk. Personene som har disse sykdommene, trenger medisin resten av livet. Dermed har firmaene faste kunder i lang tid.
– Myndighetene i ulike land burde vært med på å betale for å lage ny antibiotika, mener Berild.
Han forteller at det er dyrt å la være.
– Virker ikke antibiotikaen, må folk legges inn på sykehus for enkle infeksjoner. Da havner folk med bihule-betennelse flere dager på sykehus. Det vil koste mye penger, sier han.