Tidslinje: Veien mot Grønland-krisen

USA sin president Donald Trump har lenge sagt at USA trenger Grønland. Det mener han er det eneste som kan sikre både USA og resten av verden. 

Grønland er verdens største øy. Den tilhører Danmark, men har stor frihet til å styre seg selv. Øya ligger i Atlanterhavet, omtrent midt mellom Europa og USA. 

USA har lang historie med Grønland. Det har vært rolig lenge. Men da Trump ble president i USA for andre gang i 2025. 

I 2026 er det alvor om Grønland.

Dette er tidslinjen over USAs interesse for Grønland:

1951: USA og Danmark gjør en avtale. USA får ha en militær base på Grønland. Pituffik Space Base blir bygget. På det meste har basen 6000 amerikanske soldater. USA her fortsatt basen i dag. 

August 2019: Trump er i sin første periode som president. Han tilbyr seg å «kjøpe» Grønland fra Danmark. Danmark sier nei. 

Mai 2021: Joe Biden er president i USA. Han og utenriksministeren sier at USA har null interesse av å kjøpe Grønland. 

Desember 2024: Trump har vunnet presidentvalget. På det sosiale mediet Truth Social skriver han at USA bør eie og kontrollere Grønland «av hensyn til sikkerhet og frihet over hele verden». 

Januar 2025: Trump blir president på nytt. Han vil ikke utelukke at USA vil bruke militær makt for å ta Grønland. 

Februar 2025: Trump sier han vil at USA skal bli større. Han vil at både Canada, Grønland og Gaza skal bli del av landet.

April 2025: Avisen New York Times skriver at Trumps ønske om Grønland har gått fra retorikk til offisiell amerikansk politikk. 

Juni 2025: Pete Hegseth er krigsminister i USA. Han får spørsmål om USA har tenkt til å invadere Grønland. Han vil ikke avvise det. 

September 2025: Mette Frederiksen reiser til Grønland. Hun er statsminister i Danmark. Dette er første gang hun er i Grønland. Hun beklager til urbefolkningen for hvordan Danmark har behandlet dem. 

23. desember 2025: Trump utpeker Jeff Landry til spesialutdending. Det betyr at hans jobb er å sikre at Grønland blir del av USA.

4. januar 2026: USA har invadert Venezuela. Dagen etter gjentar Trump at USA «trenger» Grønland. Denne gangen blir det tatt mer på alvor. 

6. januar 2026: Det hvite hus slår fast at Trump vil ta over Grønland i løpet av sin periode som president. Det danske folketinget holder krisemøte. 

8. Januar 2026: Flere store ting skjer:

- Visepresidenten i USA er J.D. Vance. Han ber Europa om å ta Trump på alvor. Hvis ikke, så blir USA nødt til å gjøre noe med det, sa Vance. 

- New York Times intervjuer Trump. Da sier han at han «ikke trenger folkeretten» fordi han ikke vil skade noen. Han sier det er opp til ham selv å vurdere i hvilken grad folkeretten gjelder for USA. 

- Avtalen fra 1951 varer fremdeles. Det betyr at USA fortsatt har rett til å ha militære på Grønland. Men Trump mener dette ikke er nok. I samme intervju sier Trump at USA må eie hele øya. 

9. januar 2026: Trump sier det er økt russisk og kinesisk militær aktivitet rundt Grønland. Derfor trenger USA øya, gjentar han. Eksperter mener dette ikke stemmer. 

10. januar 2026: Alle de politiske partiene i Grønland skriver under på en erklæring. Den sier at de ikke vil bli del av USA. «Vi vil ikke være amerikanere, vi vil ikke være dansker, vi vil være grønlendere» står det. 

11. januar 2026: Tyskland vil foreslå en egen Nato-styrke for å overvåke og beskytte Arktis. Målet er å få USA til å føle de har mer kontroll over Grønland, uten at de tar over øya. Også regjeringen på Grønland har sagt de ønsker Nato skal forsvare øya. 

12. januar 2026: Trump sier at hvis dette påvirker Nato, så får det bare gjøre det. «De trenger oss langt mer enn vi trenger dem», fortsetter han. Likevel sier Nato sin sjef Mark Rutte at han tror Trump vil gjøre det riktige for Nato. 

13. januar 2026: Det hvite hus deler bilde av Trump som «ser på» Grønland. Bildet er av Trump som ser ut vinduet på kontoret sitt. Der er det redigert inn et kart av Grønland. 

14. januar 2026: Lars Løkke Rasmussen og Vivian Motzfeldt reiser til USA. De er utenriksministre i Danmark og Grønland. Der skal de møte USA sin utenriksminister Marco Rubio.

Kilder: NTB, New York Times, Time.com, Aftenposten.