Verden

USA og Nato klarte ikke å skape fred i Afghanistan

USA og Nato trekker seg ut av Afghanistan etter 20 år med kriging. Det er verken noe særlig fred, demokrati eller velstand i landet de forlater.

USA og forsvars-samerbeidet Nato hadde på det meste 150.000 soldater i Afghanistan. Men de klarte aldri å vinne over opprørs-gruppa Taliban. De klarte heller ikke å gjøre afghanske sikkerhets-styrker i stand til å gjøre det. Nå forlater de landet.

Krigen skal ha kostet minst 160.000 mennesker livet. Blant dem over 43.000 vanlige mennesker. 3.500 utenlandske soldater har også dødd i krigen. Blant dem 2.355 amerikanske og ti norske.

Prisen for den militære innsatsen har vært enorm. John F. Sopko er USAs general-inspektør for afghansk gjenoppbygging. I 2017 regnet han med at USA da hadde brukt over 8.000 milliarder kroner på å gjøre Afghanistan stabilt. Men uten å lykkes.

Norge hadde på samme tidspunkt brukt 11,5 milliarder kroner på militær bistand til landet. I tillegg hadde Norge brukt 8,4 milliarder kroner på annen hjelp til landet.

Norge hadde fått lite igjen for pengene, sa Afghanistan-utvalget året før. Tidligere utenriks- og forsvarsminister Bjørn Tore Godal ledet utvalget.

Taliban har nå kontroll over minst halvparten av Afghanistan. Terror-gruppa IS og flere andre grupper med våpen er også aktive.

Taliban kommer til å bli sterkere som følge av at USA og Nato drar fra landet. Det tror Helene Lackenbauer. Hun er forskningsleder ved Totalförsvarets forskningsinstitut i Sverige.

Hun sier at mange støtter opprørerne i områdene sør og øst i Afghanistan. Der er det mange fra pasjtun-folket. Hun tror at regjeringen i Kabul vil forhandle fram en avtale om å dele makten med dem.

– Store deler av dagens konflikt kunne ha vært unngått. Det er dersom Taliban hadde fått være med i forhandlingene om fred som ble holdt i Bonn i 2001. Men det var USA motstandere av, sier hun til nyhetsbyrået TT.

Hva vil det bety dersom Taliban igjen kommer til makten i hovedstaden Kabul? Det er svært usikkert. Spesielt for afghanske kvinner.

Taliban lover å respektere rettighetene til kvinner i islamsk lov. Men det er uklart hva det betyr.

Taliban hadde makten i Kabul i fem år. Da ble kvinner steinet til døde. Det skjedde dersom de ble funnet skyldige i utroskap. Eller andre brudd på strenge sharia-lover. Mange frykter at dette skal skje igjen.

Nishank Motwani er ekspert på Afghanistan. Han er tilknyttet tankesmia AREU. Han frykter at krigen vil blusse opp igjen når etter at USA og Nato har dratt.

– Krigen vil bli mer intens, bli styggere og vare lenge. Helt til Taliban sikrer seg makten i det som måtte være igjen av Kabul. Og resten av provins-hovedstedene og distriktene, sier han til nyhetsbyrået AFP.

– USAs tilbaketrekning ødelegger ethvert håp for afghanere som tror på en samlings-regjering, forsoning og meningsfull fred, sier han.

Han får støtte fra et av medlemmene i regjeringen i Kabul. Han deltok i forhandlingene om fred med Taliban. De startet i Doha i september i fjor.

– Dette er noe av det mest uansvarlige og egoistiske USA kunne ha gjort mot sine afghanske partnere. Det sier han til nyhetsbyrået DPA.

Ashraf Ghani er Afghanistans president. Han hevder landets sikkerhets-styrker er i stand til å møte trusselen fra Taliban. Og andre grupper med våpen. De er trent og betalt av USA og Nato.

– Afghanistans stolte sikkerhets- og forsvars-styrker er fullt ut i stand til å forsvare sitt folk og land. Det er noe de har gjort hele veien. Og som den afghanske nasjonen er evig takknemlig for, skrev han onsdag på Twitter. Andre er mer usikre.

– De overlever så lenge de blir betalt. Spørsmålet er ikke om de er i stand til det. Men om det korrupte systemet og ledelsen kan overleve, sier Fawad Kochi til nyhetsbyrået AP. Han er en afghansk analytiker.

Lloyd Austin er USAs forsvarsminister. Onsdag lovet han at USA vil fortsette å betale lønna til de afghanske soldatene. Og at de fortsatt vil betale for Afghanistans flyvåpen og spesialstyrker. Også etter at USA har forlatt landet.

Han snakket positivt om hva USA og Nato har fått til i Afghanistan de siste 20 årene.

– Det afghanske folk sørger i dag selv for sikkerhet i gatene. De forsvarer sine egne interesser. De velger sine egne ledere, mange av dem kvinner. De sender barna sine på skole. Og de eier flere private bedrifter enn noensinne, sa han.

Afghanistan har fått tusenvis av milliarder i bistand siden 2001. Likevel er landet fortsatt et av verdens fattigste. Verdensbanken regner med at 72 prosent av folk i landet er fattige.

Over halvparten av folk i Afghansitan er helt avhengige av hjelp utenfra. Det fat hjelpe-organisasjoner nylig ut. Og 10 millioner afghanske barn er i fare for å sulte, ifølge organisasjonen Redd Barna.

Land som Norge har gitt mye penger til utdanning i Afghanistan. Og mange flere afghanske jenter går på skole i dag enn for 20 år siden.

Men nesten hvert andre barn er fortsatt fratatt muligheten til å gå på skole. Flertallet av dem er jenter, ifølge verdens-organisasjonen FNs barnefond Unicef.

Politikere, tjenestemenn, dommere og journalister lever farlig. Og Afghanistan er fortsatt et av landene i verden med mest korrupsjon, ifølge organisasjonen Transparency International.

Landet er også verdens største produsent av opium. Det er råstoffet i narkotikaen heroin. Den ulovlige økonomien med narkotika påvirker hele samfunnet. Den bidrar også til å holde liv i krigen.

Myndighetene i Kabul nekter å samarbeide med FNs kontor for bekjempelse av narkotika og kriminalitet (UNODC). De vil ikke lage statistikk over hvor mye opium som dyrkes. Slik har det vært siden 2018.

John F. Sopko anklager USA og andre land som støtter Afghanistan. Han sier de lukker øynene for hvor stort problemet med opium er. Og for følgene av det. Nato-styrken innrømmet tidlig i krigen at kampen mot narkotika ikke var noen prioritert oppgave.

– Vi har utsatt kampen mot narkotika, innrømmet Peter Grotens til NTB i 2007. Han var major fra Nederland i Uruzgan. Lite har endret seg siden.

Siste utgave

På forsiden nå